Det sier redaktøren av avisen Novaja Gazeta, Roman Sjlejnov, til NTB.
Det var her Anna Politkovskaja jobbet før hun ble skutt og drept, muligens som følge av kritiske artikler om myndighetene i Tsjetsjenia.
Sjelden fulgt opp
- Det er journalister som skriver om småkongene i distriktene som risikerer å bli drept, ikke de som kritiserer makthaverne i Kreml, sier Sjlejnov.
Sjlejnov mener at det i Vesten finnes en myte om at sentralmakten i Moskva står bak drapene på journalister i Russland.
- Kreml gir ingen direkte drapsordre på journalister. Men de er ansvarlige for å ha skapt et system hvor journalister står i fare for å bli drept, sier redaktøren, som i dag holdt et foredrag i regi av Fritt Ord i Oslo.
For mens lokale tjenestemenn tar affære overfor journalister som anklager dem for maktmisbruk, har Russlands mektigste forstått at det mest effektive middelet for å kvele kritikken er taushet.
Ingen politikere er villige til å kommentere anklagene, og sakene blir sjelden fulgt opp i de statlige mediene.
Flere drap
Da Anna Politkovskaja ble drept, var det ikke første gang at Novaja
Gazeta mistet en journalist. Siden 1994 har minst tre av avisens medarbeidere blitt drept, og alle arbeidet med saker hvor det ble rettet alvorlig kritikk mot tjenestemenn i distriktene.
Da avisen brakte korrupsjonsanklager mot flere av Kremls nå mektigste menn, skjedde det imidlertid ingenting. Ingen politirazzia, ingen drapstrusler, men heller ingen kommentar fra noe hold, til tross for at flere dokumenter tydet på at støttespillerne til president Vladimir Putin var med på å overføre offentlig penger til et privat selskap i St. Petersburg.
- Saken ble møtt med absolutt stillhet, og etterforskningen ble stanset, sier Sjlejnov, som mener at det ikke finnes uavhengige domstoler i Russland.
Han nevner også eksempler på at tjenestemenn som har gitt avisen opplysninger om kritikkverdige forhold, har fått sparken og havnet i fengsel.
Svak opposisjon
- Et annet stort problem er ifølge Sjlejnov at mange russere ikke ser noe poeng i å opponere mot myndighetene. Det sivile samfunnet er meget svakt. Problemet er at folk ikke tror de kan endre noe. De vet ikke hvordan de skal kontrollere makten, og de ønsker heller ikke å gjøre det, sier Roman Sjlejnov.
Den aktive opposisjonen i Russland utgjør nå 5 til 10 prosent av velgerne, og den blir gjerne oppfattet som vestlig og russiskfiendtlig av Putin-tilhengere og ikke minst nasjonalistene.
Det blir hevdet at Russlands fiender bruker vestlige penger på å støtte opposisjonen. Men å spille på nasjonalisme er et farlig spill, understreker redaktøren.
Liten avis
Med et opplag på 500.000 er Novaja Gazeta etter russiske forhold en liten avis. Sjlejnov innrømmer med et smil at avisen slett ikke kan sies å representere flertallet av russerne.
- Vi forsøker å forstå hva som skjer og finne sammenhenger. Når levestandarden blir bedre og folk får mer utdanning, vil kanskje flere russere stille spørsmål ved systemet. Men det vil ikke skje med det første, sier han.
Men han vil ikke gjette på hvilken retning Russland kommer til å bevege seg etter presidentvalget om ett år, hvor Putin trolig blir erstattet med en av sine støttespillere:
- Det er veldig vanskelig å spå noe som helst i Russland. Kanskje ikke engang Putin vet hva som kommer til å skje. Han gjør alt for å ha kontroll, men vet at det ikke er mulig. Putins venner har egne venner, og de vil spille sitt eget spill, sier Roman Sjlejnov.