Et høyt inntak av magre meieriprodukter kan øke risikoen for ufruktbarhet på grunn av manglende eggløsning, mens daglig inntak av fete meieriprodukter kan redusere denne risikoen, ifølge studien, skriver Forskning.no.

Det amerikanske forskningsarbeidet presenteres i dag i Europas ledende medisinske tidsskrift om forplantning og fruktbarhet, Human Reproduction.

Barn kommer ikke lenger med storken, men med is-engelen.

Foto:Berit Keilen/Scanpix

I alt 18.555 friske kvinner i alderen 24-42 år, som hadde blitt gravide eller prøvd å bli det i perioden 1991-1999, har deltatt i studien. 438 kvinner opplevde infertilitet i løpet av disse åtte årene på grunn av manglende eggløsning.

- Det betyr ikke at kvinner bør stappe i seg bøttevis med iskrem. De bør opprettholde sitt normale kaloriinntak, og begrense den totale mengden mettede fettsyrer for å opprettholde god helse, påpeker lege Jorge Chavarro ved ernæringsseksjonen på Harvard School of Public Health. Han er hovedforfatter av studiet.

Is pekte seg ut

Om ikke isspising skulle gi det store, forløsende svaret på fertilitetsproblemene, så viser i hvert fall resultatene av den nye studien dette:

Kvinnene som spiste to eller flere porsjoner med magre meieriprodukter daglig, økte risikoen for eggløsningsrelatert ufruktbarhet med 85 prosent, sammenlignet med kvinner som spiste mindre enn én slik porsjon i uken.

Per i dag finnes det imidlertid sparsomt med tilgjengelige informasjon på feltet, så noen endelig konklusjon er det ikke mulig å trekke ennå. Derfor understreker også Chavarro at det er viktig at det gjennomføres mer forskning i tiden som kommer for å kunne bekrefte, eller eventuelt motbevise, funnene.

Spis is, men ikke bøttevis!

Illustrasjonsfoto:Ole Berg Rusten/Scanpix

Anbefaler endringer på dietten

Likevel sier Chavarro i pressemeldingen at hans personlige råd vil være at kvinner, når de prøver å bli gravide, gjør endringer på dietten.

- De bør vurdere å bytte ut for eksempel skummet melk med helmelk - og spise iskrem, ikke mager yoghurt, mener Chavarro.

I studien har forskerne justert for en rekke faktorer som alder, kaloriinntak, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet, prevensjonsmidler, røyking og alkoholforbruk.