Hopp til innhold

– Dette er et knefall for kinesisk press

I et forsøk på å styrke Norges forhold til Kina ville Stoltenberg-regjeringen beklage fredsprisen til regimekritikeren Liu Xiaobo i 2010, skriver Dagens Næringsliv. Kritikere mener Norge setter Nobelkomiteen i dårlig lys for å oppnå gunst hos kineserne.

Barth Eide Stoltenberg

Espen Barth Eide ledet utenriksdepartementet da Stoltenberg-regjeringen opprettet det hemmelige dokumentet om dissidenten Liu Xiaobo, som skulle sendes til Kina, skriver Dagens Næringsliv. Til slutt avsluttet daværende statsminister Jens Stoltenberg prosessen.

Foto: ROALD, BERIT / NTB SCANPIX

– Dette er et knefall for kinesisk press, hvor vi undergraver våre verdier som åpenhet, demokrati og ytringsfrihet, til fordel for økonomiske grunner. Det er bare trist, sier Jon Wessel-Aas, advokat med menneskerettigheter og ytringsfrihet som felt.

Dagens Næringsliv skriver tirsdag at utenriksdepartementet under Stoltenberg-regjeringen i 2013 planla en skriftlig innrømmelse til kineserne, der avisen blant annet erfarer at det ble formulert en beklagelse for å ha gitt den kinesiske dissidenten og kritikeren Liu Xiaobo Nobels fredspris i 2010.

Fredsprisvinner Liu Xiaobo

Dissident og regimekritiker, Liu Xiaobo, mottok Nobels fredspris i 2010.

Foto: AFP / Afp

Samt at Liu ikke skulle få komme til Norge for å motta prisen dersom han ble sluppet fri.


Innrømmelser i hemmelighet

Jens Stoltenberg satte til slutt foten ned i august i fjor, tre uker før stortingsvalget, og brevet ble aldri sendt.

Advokat Wessel-Aas mener det bare skulle mangle.

Jon Wessel-Aas

Advokat Jon Wessel-Aas har jobbet mye med ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Foto: Lise Åserud / Scanpix

– Vi har politikere og embetsfolk som tror de kan komme med innrømmelser på være vegne, helt i hemmelighet, uten å gi oss andre innsyn eller informasjon om dette. Nå ble brevet heldigvis ikke sendt, men det som er skremmende er at det kom så langt og at dokumentet lå på bordet.

Han forstår at Kina er en viktig økonomisk stormakt i verdenshandelen, men han mener tilliten til statslederne brytes når slike avgjørelser gjøres i skjul.

– Det sier noe om manglende integritet. Vi setter verdiene vårt samfunn bygges på til side for å oppnå gunst hos kineserne. Det er bare trist, sier Wessel-Aas.

Roser Stoltenberg

Lars Harald Bøckman, Kina-ekspert og forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo (SUM), er også svært skeptisk til hvordan prosessen har foregått.

– Dette er helt utrolig at Utenriksdepartementet vurderte at statlige organer skulle begynne å bestemme hva Nobelkomiteen skal kunne gjøre og ikke gjøre. Det strider mot hele virksomheten som Nobelkomiteen driver med, sier Bøckman.

Men Bøckman roser likevel Stoltenberg for å ha stanset dokumentet.

– Det er veldig ryddig. Ut ifra det som er skrevet var det tydeligvis andre som var villig til å gjøre mer, så Stoltenberg skal ha all ære for å ha stoppet prosessen.


Pleier forholdet til Kina

– Men også den nye regjeringen har fått litt øvelse i å gjøre avvik for Kina, sier Bøckman.

I vår skulle Dalai Lama komme på besøk til Norge. Også da kom Norges anstrengte forhold til kineserne tydelig fram da Solberg-regjeringen nektet å motta den åndelige lederen fra Tibet.


Advokat Wessel-Aas mener det er symptomatisk at norske myndigheter faller for kinesisk press.

Men han mener den forrige regjeringen håndterte situasjonen verre enn dagens regjering.

– Begge regjeringer viser egentlig samme holdning til Kina, men forskjellen ligger i at Stoltenberg-regjeringa jobbet i skjul og begikk et større tillitsbrudd i håndteringen av forholdet til stormakten. Og hvis det økonomiske hensynet skal veie tyngst, skal det i hvert fall gjøres i åpenhet, sier Wessel-Aas.

Jens Stoltenberg og Espen Barth Eide har ikke ville kommentere saken til NRK. Heller ikke Thorbjørn Jagland, leder i Nobelkomiteen ønsker å kommentere saken.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no