16.09.2014

Trafikkmeldinger når du trenger det

Trafikkmeldinger fra NRK RDS/TMC (Foto: Bjarte Johannesen/NRK)

NRK sender trafikkmeldinger til navigasjonssystem (RDS/TMC).

Tilbudet er åpent og gratis (ikke kryptert), og vi sender døgnet rundt, men uforutsette hendelser sendes bare når redaksjonen er bemannet (mandag-fredag kl. 05.30-22.00, lørdag kl. 09.30-17.00 og søndag kl. 13.00-22.00). Meldinger om planlagte avvik som vegarbeid og mer langvarige meldinger som for eksempel natte- og vinterstengninger sendes ut også utenom disse tidsrommene.

Vi sender på P1-frekvensen, så dekningsgraden er god. Eneste krav til deg som bruker, er at du har en RDS/TMC-kompatibel navigasjonsenhet, og at denne ikke er låst til trafikkinformasjon fra andre tilbydere. .

Et viktig supplement

I takt med økt utbredelse av navigasjonsenheter, har trafikkredaksjonen mottatt spørsmål og ønsker om trafikkmeldinger levert direkte til disse enhetene. I tillegg til statiske kart og rutebergning, ønsker publikum også å få tilgang på dynamisk informasjon som trafikkuhell, stengte veier, kolonnekjøring osv – nytteinformasjon som kan være verdifull for kjøreturen, informasjon som kan påvirke veivalgene. For trafikkredaksjonen vil informasjon formidlet som tale på radioen fortsatt være veldig viktig, men vi ser at vegmeldinger i en navigasjonsenhet, synlig som et ikon på kart, kan være et viktig supplement og en alternativ formidlingskanal.

Vi vil gjerne høre fra deg

William F. Sande i NRK Trafikk (Foto: Bjarte Johannesen/NRK)

William F. Sande i NRK Trafikk.

Foto: Bjarte Johannesen/NRK

Selv om det ligger en veldokumentert datateknisk standard i bunn for vår utsendelse, vet vi at de ulike navigasjonssystemene håndterer informasjonen ulikt. Hvilke ikon som benyttes, hvordan meldingen vises i kartet, mengde informasjon, synlig tekst mm varierer fra navigasjonsmodell til navigasjonsmodell, så dette blir prøvesendinger hvor vi både ønsker å avdekke ulikhetene, og samtidig forsøker å finne frem til et forsvarlig minste felles multiplum – trafikkmeldinger som gir mening, og som blir vist i enhetene på den måten vi og dere ønsker. Utsendelsene skal gi oss verdifull informasjon, og vi vil gjerne høre fra deg. Hvilken navigasjonsmodell benytter du, hva ser du i din enhet og er trafikkinformasjonen brukbar? Er det åpenbare feil eller mangler? Skriv det du mener i en e-post til tmc@nrk.no.

Hva er RDS/TMC?

Da NRK startet de første radiosendingene tidlig på 1920-tallet, var det AM (amplitudemodulasjon) som var den benytta kringkastingsteknologien. Senere, på midten av 1950-tallet, overtok FM (frekvensmodulasjon) og på slutten av 60-tallet var det meste av landet dekket med FM-sendere.

Felles for begge teknologien er at dette er analog kringkasting. Det vil si, innhold sendt fra en bestemt avsender og til mange mottakere, men med tett knytning til "innholdstype". Dette var – og er – primært en teknologi for radio/lyd.

På 1980-tallet begynte en å utrede mulighetene for å addere inn et digitalt signal i FM-distribusjonen. Ønsket var å opprette en åpen og fri datakanal, hvor en kunne sende annet innhold enn bare lyd. Den Europeiske Kringkastingskingsunionen ledet arbeidet, og på slutten av 80-tallet ble RDS, radio data system, lansert som en utsendelseskanal i FM-nettet. Datakanalen er i dag, som den gang, ikke mer enn på 1187,5 bits/s. Dette er bare litt over 1k eller 1/64-del av enkel ISDN, så det er en meget begrensa mengde med data som kan sendes – men, noen muligheter er det.

Hvilken informasjon NRK og de andre kringkasterne har valgt å sende i RDS varierer fra kringkaster til kringkaster, men de fleste sender eksempelvis stasjonsnavn (PS) og radiokanalens alternative sendefrekvenser (for automatisk mottak av det til en hver tid beste FM-signalet (AF)).

TMC, Traffic Message Channel, er en ”spesialprotokoll” som beskriver hvordan trafikkmeldinger kan kringkastes til navigasjonssystem via datakanalen RDS. Det benytta ”filformatet” i TMC heter Alert-C, og siden distribusjonskanalen i bunn er analog (FM), er den maksimale båndbredden for trafikkmeldinger teknologisk begrenset til en liten del av RDS-kanalen, 100bps. I praksis er båndbredden mye lavere (bla fordi en og samme melding må sendes flere ganger). Dette betyr at NRKs utsendelsesmuligheter i forhold til trafikkmeldinger reduseres ytterligere, og våre Alert-C-datafiler må være meget liten i størrelse – ellers kommer de ikke igjennom. Vi sender derfor ikke fritekst som beskriver hendelsen, kartutsnitt eller tradisjonelle lat/long-koordinater. Dette blir for mye. Vi sender derfor enkle tallkoder som navigasjonsenhetene igjen benytter til et lokalt oppslag/visning. Dette kalles hhv eventkoder (koder som beskriver hendelsen) og lokasjonskoder (koder som viser hvor, posisjonering).

Det er Statens Vegvesen som har utarbeidet og har ansvaret for den norske versjonen av eventkodelisten. Vegvesenet har også ansvaret for den norske lokasjonstabellen som innebærer opprettelse av statiske lokasjonspunkt langs det norske vegnettet, punkt som igjen kan brukes som referanse for posisjonering av en trafikkmelding.

Den internasjonale organisasjonen TISA (Traveller Information Services Association), hvor bla NRK er medlem gjennom det nordiske trafikk- og service-samarbeidsforumet NTS, har igjen ansvaret for kontroll og godkjennelse, og sikrer at oppdatert informasjon fra blant annet Statens Vegvesen til en hver tid også blir sendt kartprodusentene og blir en del av oppdateringene du kan kjøpe og laste ned til navigasjonsenheten. Prosessen med registrering, godkjenning og utrulling av enten ny tekstoversettelse eller nye lokasjonspunkt kan ta lang tid, så det er verken ubyråkratisk eller enkelt å utvide og/eller forbedre basisinformasjonen/oppslagstabellene som ligger lagret lokalt i navigasjonsenhetene.

I dag består eventkodelisten av nesten 1 500 forhåndsdefinerte setninger for beskrivelse av hendelser, men langt fra alle setningene/kombinasjonene er implementert av navigasjonsenhetene – og dette er den store svakheten med RDS/TMC. Det vi sender ut, trenger nødvendigvis ikke å være det samme som vises i din enhet. Og det du ser, kan være noe annet enn det din nabo ser dersom han benytter et annet merke. Dessverre finnes det ingen samlet og detaljert oversikt over hva de ulike produsentene som eks TomTom, Garmin osv har implementert av eventkoder og kombinasjonsmuligheter i hvilken modell/programvareversjon.

Samtidig ser vi at eventkodelisten ikke er ”optimalisert” for norske forhold. Eksempelvis finnes ikke valgene ”kolonnekjøring” eller ”uvær”. I disse tilfellene må vi bruke alternative valg som ikke er helt presise, men forhåpentligvis forståelig.

Den norske lokasjonstabellen, referansepunktene som benyttes for posisjonering og visning av stedsnavn i kartet på enheten, består i dag av ca 10 000 forhåndsdefinerte punkt. Dette kan umiddelbart høres mye ut, men spesielt i Nord-Norge kan det være langt mellom lokasjonspunktene. Oppdatert versjon er ventet godkjent tidlig i 2009, men inntil denne er utrullet, kan en hendelse få et stedsnavn og markering i kartet som er et stykke unna den faktiske posisjonen. Dette er også en svakhet i RDS/TMC-teknologien.

Gjeldende versjon av eventkodelisten og lokasjonstabell kan lastes ned fra Vegvesenets nettsider (se lenke nederst i artikkelen).

Eksempel på en TMC-melding

NRKs trafikkredaksjon overvåker dag, kveld og i helgene det norske veinettet. Vi er jevnlig i kontakt med blant annet Statens Vegvesen, bilbergingsselskap, politi og lyttere. Hendelsene blir journalistisk behandlet – de blir fulgt opp, verifisert og fortløpende oppdatert. Vi er sikre på at den informasjonen vi formidler er riktig, og at den til en hver tid er oppdatert og gyldig. Dette er viktig, og regel nummer en for vår trafikkmedarbeidere.

Alle hendelser blir registrert og koordinatfestet i et eget dataverktøy, Heimdall. I tillegg til posisjon, påføres fritekstinformasjon for nettet og bruk i radio. Interne notater som eksempelvis kontaktperson på stedet blir også registrert, mens knytning mot TMC-protokollen skjer gjennom egne avkryssingsbokser.

Med utgangspunkt i flere års erfaring har vi gjennomgått den samlede eventkodelisten og trukket ut de mest aktuelle kombinasjonene for Norge. Av de 1500 eventkodene er det bare et fåtall som er relevant for oss. Vi ønsker å formidle mest mulig detaljerte meldinger, men registreringen må også kunne skje hurtig. Derfor er et utvalg nødvendig. Eksempelvis vil vi neppe ha tilstrekkelig med grunnlagsinformasjon for å kunne registrere ”antall biler som kjører sakte for å se på en ulykke” eller ”antall trær som sperrer en vei”, ei heller nytte av å registrere en vei som ”steng pga vulkansk aktivitet”.

I publiseringsøyeblikket splittes utsendelsen fra Heimdall. Fritekstinformasjonen sendes til nett som XML-filer, samtidig som den registrerte meldingen automatisk gjøres om til en gyldig TMC-melding og sendes i en egen ”ut-kanal”. Den registrerte TMC-informasjonen er nå konvertert til en serie med gyldige tallkoder som igjen sendes distribusjonsselskapet Norkring for endelig kringkasting til navigasjons-enhetene.

Et typisk eksempel kan være en stengt vei som følge av en ulykke. Trafikkmedarbeideren mottar en telefon fra politiet, søker opp og markerer det aktuelle stedet i Heimdall-verktøyet. Vedkommende skriver så en fritekst, og deretter krysser av TMC-boksene ”stengt” og ”trafikkuhell”.

Ved publisering konverteres så ”stengt” til eventkode 401 og ”trafikkuhell” til eventkode 201. Kartmarkeringen i Heimdall sjekkes mot lokasjonstabellen, og nærmeste gyldige lokasjonspunkt hentes ut. Dersom hendelsen eksempelvis hadde skjedd ved Espa i Hedmark, ville lokasjonskoden vært 1442.

Fritekst (brukt i radio, til nett, WAP mm):
E6, Hedmark: I Hedmark er E6 stengt ved Espa pga et trafikkuhell.

Som TMC:
401 (stengt)
201 (pga trafikkuhell)
1442 (Espa, Hedmark fylke)

Tallkodene sendes via FM-nettet og P1-frekvensen. Navigasjonsenhetene lytter kontinuerlig og mottar etter noen sekunders forsinkelse tallkodene 401, 201 og 1442. Enheten gjør et internt oppslag mot egen eventliste og lokasjonstabell – dekoder tallkodene til ”stengt”, ”trafikkuhell” og ”Espa” og marker hendelsen i kartet. Hvilket ikon/skilt som faktisk vises i karet, varierer dessverre fra enhet til enhet. TISA har lenge jobbet med en standardisering av ikonbruken, men arbeidet er fortsatt ikke avsluttet.

Siden selve innholdet i meldingen og lokaliseringen formidles som tallkoder, er utsendelsen også språkuavhengig. Og dette er en av de store fordelene med RDS/TMC – du mottar informasjonen på ditt eget språk. De fleste oversettelsestabellene er inkludert i navigasjonsenhetene, slik at tyske turister (som har valgt tysk som språk i enheten) vil i det ovennevnte tilfellet gjøre et lokalt oppslag mot en tyskspråklig liste over eventkoder og følgelig få en tekst på tysk. Og tilsvarende – vi som norske turister i Tyskland, vil motta trafikkmeldingene på norsk om språkinnstillingen er satt riktig i enheten.

Aldri bedre enn det svakeste ledd

Det danske vegdirektoratet gjorde i begynnelsen av 2008 en grundig test av ni navigasjonssystem fra ulike produsenter. Forskjellige typer av informasjon ble sendt til enhetene, og mottak og presentasjon ble vurdert. De vurderte også hvorvidt det var forskjeller på stasjonært plasserte navigasjonsenheter og enheter i bevegelse.

Her gjengis et utdrag fra rapporten (se kilder for hele rapporten):

"The Danish Road Directorate performed a test on nine navigation systems with TMC receivers from various producers in an attempt to identify the ways in which traffic messages issued by the Danish Road Directorate Traffic Information Centre (T.I.C) are being reproduced. The test results, explained in this report, show that tested navigation systems are – to some extent - having difficulties decoding and displaying traffic messages in accordance with the TMC standard. The results will be used to improve the TMC service offered to road users as well as to heighten road safety and accessibility."

I tillegg til svakheter i den teknologiske standarden og ulik implementering av denne, er det viktig å være klar over at også kringkaster/informasjonstilbyderen kan være en begrensende faktor. Sluttresultatet og din brukeropplevelse blir aldri bedre enn det svakeste ledd i ”produksjonskjeden”, og dersom vi sender ut informasjon som ikke er gyldig eller helt presis, kan dette oppleves som feilinformasjon – selv om alt er i henhold til RDS/TMC-standarden.

Det er eksempelvis en klar forskjell mellom ”stengt”, ”stengt i en retning” og ”nattestengt”. Og tilsvarende mellom ”åpen”, ”åpen kun for lette kjøretøy”, alternativt ”stengt, men følg skiltet omkjøring”. Nyansen kan være avgjørende, og det er viktig at informasjonstilbyder har rutiner for å fange opp hele trafikkbildet – alle detaljene.

NRKs trafikkredaksjon er veldig bevisst sitt ansvar, og vil unngå unyansert- eller feilaktig trafikkinformasjon. Vi verifiserer den mottatte informasjonen, etterspør detaljene – og er vi i tvil, forsøker vi å finne flere kilder.

Samtidig er vi veldig opptatt av å formidle ferskvare. Dette er informasjon som må hurtig ut til publikum! Balansen kan være vanskelig, og vi jobber kontinuerlig med løsninger som skal gjøre oss enda bedre.

I tillegg til fokus på selve innholdet, er det også viktig at informasjonstilbyder har infrastruktur og datatekniske systemer som gir mulighet for registrering og ivaretakelse av informasjonen. Kan det i tillegg lages løsninger som automatisk innhenter informasjonen, er en kommet ett skritt videre – men, dette er nødvendigvis ikke enkelt å få til.

Et velkjent problemområde innen trafikkformidling er innhenting og utsendelse av kø-informasjon. I dag finnes det dessverre ingen etablert og troverdig infrastruktur for innsamling av slik informasjon. Statens Vegvesen har tellepunkt i vegbanen, men det er begrensede muligheter for bruk i denne sammenhengen. NRK innhenter manuelt informasjon fra Statens Vegvesen, publikum, egne jam-busters mm, men dette er ikke det samme som automatiske ”overvåkingssystemer”. Med andre ord er det veldig vanskelig å gi 100% riktig og alltid oppdatert informasjon om bilkøer – både for NRK og våre konkurrenter. Ulike tekniske løsninger/installasjoner vurderes, men inntil disse er på plass, er det viktig at publikum er bevisst svakhetene i forhold til innsamling og videreformidling av denne typen informasjon.

I Tyskland og noen andre land har de relativt pålitelig kø-informasjon. Langs autobanen er det eksempelvis installert et nett med detektorer/kamera som fanger opp bilkø, og videreformidler informasjonen automatisk til vegskilt og navigasjonssystem. I Seoul, hvor det fort er bilkø uansett tid på døgnet, har de også gode løsninger for dette. Vi kan bare håpe på tilsvarende her i Norge. Statens Vegvesen har gjort noen forsøk i prosjektet ”Trafikkinfo E18”, men komplette løsninger som dekker våre største byer, blir nok fort en kost/nytte-diskusjon.

RDS/TMC i fremtiden

Med digital kringkasting og alternativer til FM/RDS, og primært etter initiativ fra BBC, kom det etter hvert også en alternativ tekologi til TMC. Denne ble kalt TPEG, Transport Protocol Experts Group, og utviklingen ble ledet av EBU – den Europeiske Kringkastingsunionen. Formålet med TPEG var å få på plass en teknologi som uavhengig distribusjonsteknologi, og en teknologi som også kunne formidle de mer komplekse trafikkmeldinger, i tillegg til andre interesseområder som kollektivtrafikk, parkeringsinformasjon mm.

Sammenlignet med TMC i RDS/FM, er TPEG i DAB (eller tilsvarende), en mye mer kompleks, ”bredere” og fleksibel løsning. Men – den store ulempen – er at det i dag, finnes få navigasjonssystemer eller andre type mottaksenheter som støtter TPEG. Teknologien finnes, men få produsenter har valgt å ta i bruk protokollen.

Med opprettelsen av TISA, og den samtidige ”nedleggelsen” av TMC- og TPEG-forum, har en nå fått en internasjonal organisasjon som skal ivareta og styre utviklingen av begge teknologiene, både TMC og TPEG.

TMC er i dag den mest utbredte standarden, men TPEG har det største potensialet. Men – til syvende og sist er det nok du som bruker, som har det endelige ordet, i hvert fall en stor påvirkningskraft. Er det etterspørsel etter eksempelvis bensinpriser, værmelding, kollektivinformasjon, parkeringsinformasjon, flytider osv – og finnes det samtidig en digital distribusjonskanal som kan håndtere disse store datamengdene – ja, så er det produsenter som vil utnytte dette og lage de enhetene du vil ha.

Aktuelle lenker:

http://www.rds.org.uk/rds98/rds98.htm

http://en.wikipedia.org/wiki/Radio_Data_System

http://en.wikipedia.org/wiki/Traffic_Message_Channel

http://www.msndirect.com/RDS_MSNDirect_Comparison.pdf

http://tisa.org

http://www.tmcforum.com/

http://www.tpeg.org/

http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/RDS-TMC

http://www.trafikken.dk/imageblob/image.asp?objno=135722

NRK Butikken