Norsk næringsliv frykter gresk drama

Statsminister Giorgos Papandreou nekter å gå tilbake på sitt omstridte forslag om å la en folkeavstemning bestemme om Hellas skal si ja eller nei til EUs krisepakke.

Det har utløst børsfall i både Europa og Asia.

Midt på dagen lokal tid onsdag hadde Nikkeiindeksen i Tokyo gått ned 1,9 prosent, mens aksjekursene i Hongkong falt 1,7 prosent da børsen åpnet.

Prisen på nordsjøolje av Brent-kvalitet for levering i desember gikk ned 59 cent til 108,95 dollar per fat. A

Amerikansk lettolje falt 74 cent til 91,45 dollar fatet.

Tirsdag falt også børsene i Italia og Tyskland med henholdsvis 6,8 og 5,0 prosent. Finansselskapene ble hardt rammet, og aksjene i den franske banken Société Générale stupte ned 16 prosent.

Beslutningen om folkeavstemning i Hellas får det også til å gå kaldt nedover ryggen på Roar Flåthen i LO og Stein Lier-Hansen i Norsk industri.

Fallende børser i landene Norge handler med kombinert med en sterk norsk økonomi kan nemlig gi dårlig butikk for norsk næringsliv.

Les også: - Hellas på randa av revolusjon

Frykter permisjoner i Norge

Lier-Hansen sier krisen i Europa kan gi lavkonjunktur i den internasjonale økonomien. Da blir det mindre etterspørsel etter norske varer, som igjen vil gå ut over norske arbeidsplasser.

– Vi er et høykostland. Faller etterspørselen etter våre produkter på grunn av lavere økonomisk aktivitet, så kan det ramme mange arbeidsplasser i Norge. De som vil merke det hardest er de som mister jobbene sine og de som må permitteres, sier Lier-Hansen.

Han sier norske industriledere håper Hellas tar imot redningspakken, men at de forbereder seg på dårlige tider.

Samtidig sier han at både regjeringen og LO kan avhjelpe de negative virkningene.

– Vi kan gjøre mye her hjemme også. Vi må føre en økonomisk politikk som ikke gir en særnorsk høy rente, altså at den norske kronen ikke blir for sterk, og LO må forstå at lønnsoppgjøret i 2012 må bli svært moderat. Vi kan ikke ha lønnsoppgjør i år etter år som ligger på det dobbelte av våre konkurrenter. Vi må forstå at vi er en del av verden, sier Lier-Hansen før han fortsetter.

– Det er de som krever som må moderere seg, så skal vi gjøre det som er i vår makt for å sikre arbeidsplasser i Norge. Lønnsoppgjøret i 2012 blir et oppgjør om hvor mange industriarbeidsplasser vi skal ha i Norge i fremtiden.

– Ikke det vi trengte nå

LO-leder Roar Flåthen mener uroen i Europa er dramatisk for norsk næringsliv.

– Det skaper en stor usikkerhet og gjør at mange bedrifter – særlig i fastlandsindustrien – nå er veldig usikre på hvordan markedssituasjonen utvikler seg, sier Flåthen. Han peker på at mange bedrifter i høst har lagt nye investeringer på vent.

– Mange hadde planer om å bringe produksjonstakten opp igjen, men det er nå lagt på is.

Flåthen mener norsk økonomi fortsatt er sterk, og påpeker at sysselsettingen er høyere enn ellers i Europa.

– Usikkerheten ligger i hvordan dette vil slå ut i konkurranseutsatt industri. Vi ser at den del allerede sliter. Hvis denne situasjonen vedvarer, og vi ikke får solgt varer og tjenester i det omfanget vi ønsker, så blir det flere arbeidsledige og sysselsettingen får en negativ utvikling i Norge.

Til Lier. Hansens ønske om et moderat lønnsoppgjør som sikrer arbeidsplasser, sier Flåthen at dette «alltid er LOs utgangspunkt».

– Situasjonen til våren vil ha betydning for hvordan vi legger opp oppgjøret, forsikrer Flåthen.

Flåthen mener det er viktig at Regjeringen har på plass en beredskapsplan, dersom situasjonen skulle forverre seg for industrien.

– Man må kunne sette inn tiltak, dersom det blir økt arbeidsledighet og deler av industrien skulle få store problemer.

LO-lederen tror Papandreous ønske om folkeavstemning skaper ytterligere usikkerhet, og tror omfanget kan være vanskelig å skjønne for folk flest i Norge.

– Det var ikke det vi trengte akkurat nå, sier Flåthen, som påpeker at det ikke er Hellas isolert sett som er det største problemet for norsk økonomi.

– Ikke hvis det bare hadde vært Hellas, men det er en del andre land som også sliter, og som også har en utvikling som er alarmerende, som Spania, Italia og Portugal. Hvis det begynner å gå galt der, da blir det problemer, sier Flåthen.

Insisterer

Men Papandreou holder på sitt, og vil ha folkeavstemning, tross motstand fra egne partifeller.

Etter et sju timer langt krisemøte i regjeringen som var ferdig ved 3-tiden natt til onsdag, valgte alle ministrene å støtte folkeavstemningen om eurosonens krisetiltak.

Like alvorlig for Papandreou er det at flere av hans partifeller i nasjonalforsamlingen har uttrykt dyp skepsis til regjeringens politikk.

Én av dem forlot tirsdag regjeringspartiet PASOK, mens andre mener det bør dannes en nasjonal samlingsregjering og utskrives nyvalg.

Les også: Hærledelsen skiftes ut i Hellas

Hårfint flertall

Motstanden blant PASOKs folkevalgte betyr at det fortsatt ikke er sikkert at folkeavstemningen vil bli holdt.

Papandreou må ha flertall i nasjonalforsamlingen for å få vedtatt avstemningen og komme helskinnet fra tillitsvotumet som etter planen skal holdes fredag.

I øyeblikket har PASOK 152 av 300 representanter, så regjeringen er avhengig av at så godt som alle følger ordrene fra partiledelsen.

Papandreou, som denne uken skal forsøke å overbevise G20-landene om at han har kontroll på situasjonen, er likevel optimistisk foran skjebnedagene.

– Avstemningen vil gi et klart mandat og sende et tydelig signal i og utenfor Hellas om vår europeiske kurs og deltakelse i euroen, sa statsministeren under regjeringens maratonmøte.

Han spådde at den politiske og økonomiske uroen knyttet til folkeavstemningen vil bli kortvarig.

Les også: Partikolleger ber den greske statsministeren om å gå av

Børsene faller i Europa

Samtidig som Hellas balanserer på randen av regjeringskrise, sprer ringvirkningene seg til finansmarkeder over hele verden.

Tirsdag falt børsene i Italia og Tyskland med henholdsvis 6,8 og 5,0 prosent. Finansselskapene ble hardt rammet, og aksjene i den franske banken Société Générale stupte ned 16 prosent.

Rentene på Italias statsobligasjoner vakte særlig bekymring, siden de ufortrødent klatret oppover. Det skjedde til tross for at Mario Draghi på sin første dag på jobben som europeisk sentralbanksjef forsøkte å gripe inn i markedet.

– Det som er spesielt skremmende, er at dersom sentralbanken virkelig har kjøpt italienske obligasjoner, så er det første gang de har grepet inn i markedet uten å klare å senke rentene. Vi kan ha nådd tippepunktet, sier Gary Jenkins fra selskapet Evolution Securities til avisa Financial Times.

Italia betaler nå like høye renter for å låne penger som Hellas, Irland og Portugal gjorde da de ble tvunget til å be om internasjonal krisehjelp.

Les også: – Europas økonomiske fremtid ligger i hendene på greske velgere

Nytt krisemøte

En talsmann for den greske regjeringen sa natt til onsdag at den om omstridte folkeavstemningen vil bli holdt så raskt som mulig etter at vilkårene for eurolandenes redningspakke er fastsatt.

Han ville imidlertid ikke si noe mer konkret om tidspunktet, og greske tjenestemenn mener fortsatt det er sannsynlig at avstemningen blir holdt i januar.

Statsminister Papandreou reiser onsdag til Cannes i Sør-Frankrike for et krisemøte med Tysklands statsminister Angela Merkel, den franske presidenten Nicolas Sarkozy og flere andre internasjonale ledere. Samtalene finner sted dagen før G20-landene møtes i samme by.