Hellas trenger de om lag 95 milliarder kronene, som er neste porsjon av kriselånet fra i fjor, for å betale regninger som forfaller i juni.
Finansministrene i eurogruppen bestemte på et møte natt til mandag også å utsette beslutningen om en omfattende lånepakke til Hellas til midten av juli. Men eurogruppens leder, Jean-Claude Juncker, sier han er trygg på at Hellas vil få ytterligere milliardhjelp, forutsatt at nasjonalforsamlingen vedtar de svært upopulære reformene.
28. juni
Krisemøtene om Hellas fortsetter i Luxembourg mandag.
Statsminister Giorgos Papandreou advarer nå mot katastrofe og sier at den greske statskassa om kort tid er tom.
Han ba søndag nasjonalforsamlingen samtidig om å støtte den nye regjeringen som ble tatt i ed fredag. Avstemningen om tillitsvotumet er ventet å finne sted tirsdag, mens den avgjørende avstemningen om innstrammingstiltakene skjer 28. juni.
I det blå
Under det sju timer lange finansministermøtet i Luxembourg ble det også enighet om å oppfordre banker og andre finansinstitusjoner som sitter med greske statsobligasjoner eller som har gitt lån til landet, til å delta i en eventuell ny redningspakke.
Men det er fortsatt helt i det blå hvordan dette skal skje. Etter en intens dragkamp mellom blant annet Tyskland på den ene siden og Den europeiske sentralbanen (ECB) og Frankrike på den andre er det nå enighet om at privat deltakelse skal være frivillig.
Livredde
Men titusenkronersspørsmålet, i hvert fall ett av dem, er hvordan man skal få private kreditorer til å bidra frivillig. Mye av årsaken er at det er en klar forventning hos banker og andre private investorer om at EU-landene uansett kommer til å gi Hellas penger, fordi de er livredde for konsekvensene av ikke å gjøre det.
EU-lederne har ikke mange flere gulrøtter å tilby de private enn høyere rente på den greske gjelden. Men den kostnaden faller da på dem selv eller på Hellas.
Enkelte private kan likevel tenkes å ville bidra fordi de er avhengig av et godt forhold til myndighetene.
Protester
Papandreou-regjeringens innsparingspakke inneholder blant annet skatteøkninger, kutt i lønninger og omfattende privatiseringsprosjekter. Men de smertefulle reformene møter massiv motstand hos opposisjonen, og også hos flere internt i sosialistpartiet.
Samtidig med at de folkevalgte i Hellas kjemper for å redde økonomien, er den jevne greker fortsatt svært kritisk til ytterligere innstramninger.
Rundt halvparten går imot nye kutt som vil ramme deres pensjoner og andre velferdsordninger, viser en fersk meningsmåling. Alt tyder derfor på at det blir nye massedemonstrasjoner i Aten og andre greske byer.