Det er verdens beste og raskeste bredbånd, men også verdens dyreste. Og pengene som brukes er hovedsaklig offentlige kroner som kunne vært brukt til å fylle skolebasseng og styrke eldreomsorg.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Teleanalytiker Tore Aarønæs i Norsk Telekom mener kraftverkene har sløst vekk store summer på ulønnsom superbredbåndutbygging:
Telecom-analytiker Tore Aarønes.
Foto: Privat– Jeg tror veldig mange kommuner egentlig ikke forstår rekkevidden av dette. Vi begynner å nærme oss noe som ligner Terra-skandalen. De har satt i gang noe de ikke har sett risikoen ved, sier Aarønæs som nylig har publisert ut en rapport om temaet.
Taper halvparten av investeringen
Aarønæs har regnet seg fram til at kraftselskapene kommer til å tape minst halvparten eller mer på det han omtaler som et gigantisk tapsprosjekt:
– Det er altså snakk om 5-6 milliarder kroner. Det er ganske mye penger for kommune-norge, som vi som regel hører om at har dårlig råd, sier Aanønæs til NRK.
Troms Kraft har tapt flere titalls millioner kroner på fiberbredbånd, og har i likhet med mange andre kraftselskaper nå satt på bremsene.
– Vi opplever at det offentlige ikke bidrar nok med midler for å sikre at utbygging i grisgrendte strøk blir lønnsomt, sier konserndirektør Erling Dalberg.
– Det er også en manglende etterspørsmål fra kundene om høyhastighets bredbåndstjenester som også gjør at den utbyggingstakten vi la opp til ikke har den farten lenger som vi hadde til å begynne med, sier han.
– Vil tjene på sikt
Og grunnen til at privatpersoner ikke er villige til å betale det fiberbredbånd faktisk koster, er at det finnes så mange billigere alternativer.
Norges største fiberutbygger er Lyse. Rogalandskommunene som eier Lyse fikk bare én prosent av selskapets verdi i utbytte for fjoråret.
- LES OGSÅ:
At årsresultat for 2010 ble over 200 millioner kroner lavere enn året før, skyldes hovedsak negative urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter og lavere kraftproduksjon, ifølge Lyse.
På sikt tror konserndirektør for tele i Lyse Toril Nag at selskapet kommer til å tjene mer på superbredbånd enn på vannkraft:
– Våre tall er i tråd med de forretningsplanene vi la i 2001, og de gir oss en god trygghet for at det blir lønnsomt. Men det tar jo tid, sier Nag og legger til:
– Når du nedskriver et vannkraftverk med en levetid på 100 år, så forventer du ikke en nedskrivingstid på tre år. Det samme gjelder for fiber. For hvert fiberområde vi bygger, har vi en nedskrivingstid på åtte år. Noen synes muligens det er lenge, men vi synes det er komfortabelt og samfunnsøkonomisk veldig viktig.
Men teleanalytiker Aarønæs tror ikke fiber bredbånd med dagens utbyggingskostnad per kunde noen gang kan bli lønnsomt:
– Fiberbasert superbredbånd til massemarkedet ser jeg ikke kommer til å ta av. Det er sikkert noen hederlige eksempler, men gjennomgående så er dette et kjempestort tapsprosjekt, sier han.
