Statoil-prosjekt i USA saksøkes for forurensing av drikkevann

Statoils jakt etter skifergass i USA møter stadig hardere motstand.

Lekket titusenvis av liter giftig væske

Nå varsler statsadvokaten i Maryland søksmål mot energiselskapet Chesapeake og dets partnere etter at en gassbrønn i Bradford County, Pennsylvania, eksploderte i påsken. Som som en følge av ulykken rant titusenvis av liter med giftig borevæske ut i elva Towanda Creek.

Elva er en bielv til Susquehanna, som er drikkevannskilden til 6,2 millioner amerikanere. Elva renner gjennom tre amerikanske stater, deriblant Maryland, som er nabostaten til Pennsylvania.

– Energiselskaper kan ikke eksponere innbyggerne for giftige kjemikalier som kan føre til stor risiko for miljøet og folks helse. Vi vil bruke alle tilgjengelige ressurser til å holde Chesapeake ansvarlig for sine handlinger, sier statsadvokat Douglas F. Gansler i Maryland i en uttalelse.

Statoil kjøpte i 2008 en andel på 32,5% i Chesapeakes skifergassområde, som strekker seg over 7300 kvadratkilometer i Appalachene i det nordøstlige USA. Avtalen omfatter mer enn 32.000 lisenser i de amerikanske delstatene Pennsylvania, West Virginia, New York og Ohio. Statoils samlede investering er anslått til 23 milliarder kroner.

Flere søksmål i vente

Men det kan være flere søksmål i vente for Statoils skifergass-prosjekt i USA. 160 grunneiere i Broome og Tioga varslet nylig søksmål mot Chesapeake og Statoil som en konsekvens av at grunneierne nekter å forlenge avtaler om å lease ut tomteareal til energiselskapene som vil utvinne skifergass.

Skifergass-forekomstene i USA er så store at man regner med at USA kan være selvforsynt med gass flere tiår fram i tid, og er økonomisk sett svært viktig for flere delstater.

I Pennsylvania håper mange at skifergassen skal føre til det samme økonomiske eventyret som det oljen gjorde for staten Texas.

Økende motstand mot skifergass

Men motstanden mot boring etter skifergass i USA øker kraftig i omfang, og mange er bekymret for konsekvensene for miljøet og for drikkevann.

De siste ukene har det vært demonstrasjoner i alle de fire delstatene hvor Statoil har interesser i skifergass. Kravene er offentliggjøring av hvilke kjemikalier som brukes i produksjonen, samt føderal lovgivning på området.

I dag er det ingen krav til at energiselskapene må oppgi hvilke kjemikalier som brukes i forbindelse med utvinning av skifergass. Men en kongresstudie har avdekket at et hundretalls kjemiske tilsetninger har blitt brukt, også svært giftige substanser.

Nancy Pelosi er minoritetsleder for Demokratene i Representantenes Hus.

I et intervju forrige uke oppfordret Pelosi energiselskapene til å stanse hemmeligholdet rundt hvilke kjemikalier som brukes i forbindelse med såkalt «fracking» under skifergassproduksjon.

«Hydraulic fracturing» er prosessen som fører til at bergartene sprekker opp og gassen frigjøres, etter at vann, sand og kjemikalier sprøytes inn i bergartene under høyt trykk.

– Kravene vil bli strengere

Statoils konsernsjef Helge Lund kunne onsdag legge frem et økonomisk resultat på 16 milliarder kroner for 1.kvartal .

Til NRK sier Lund at både selskapet og myndighetene i USA stadig lærer mer om både de utfordrende og de positive sidene ved skifergass, som han betegner som en umoden industri.

– Men jeg antar at reguleringene over tid vil bli strengere og kravene blir strengere. Vi vil jobbe sammen med myndighetene slik at vår virksomhet har minimal negativ påvirkning på omgivelsene, sier Lund.

Konsernsjefen sier at det er store logistikkutfordringer knyttet til boring av skifergassbrønner og han er klar over at enkelte setter spørsmålstegn ved bruken av kjemikalier og lekkasjer.

– Skifergass er en av verdens viktige langsiktige energikilder. Det er ingen energiformer som kommer uten noen ulemper, heller ikke denne, sier Lund.