Hopp til innhold

- Ikke satt ned for å "ta matvarekjedene"

Matkjedeutvalgets rapport viser at dagligvarekjedene har fått uforholdsmessig stor makt. Men matkjedeutvalget er ikke satt ned for å "ta dagligvarekjedene", sier utvalgsleder Einar Steensnæs.

Matkjedeutvalgets leder, Einar Steensnæs, la fram Matkjedeutvalgets utredning på en pressekonferanse

Onsdag la matkjedeutvalgets leder, Einar Steensnæs fram utredningen 'Mat, makt og avmakt'.

Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Matkjedeutvalget har lekket som en sil i flere uker i forkant av dagens presentasjon av maktforholdene i matbransjen. Onsdag presenterte utvalget rapporten "Mat, makt og avmakt", som skaper frykt blant dagligvarekjedene. Forslagene i rapporten skal nå på høring, med svarfrist i november.

Norge har dyrest mat, færrest varer og minst konkurranse om matkundene i Europa, konkluderer det såkalte matkjedeutvalget.

De fire store matvarekjedene har over tid økt sin makt i forhold til alle de andre leddene i verdikjeden, viser rapporten.

Einar Steensnæs

Tidligere parlamentarisk leder i KrF, Einar Steensnæs, har ledet matkjedeutvalget.

Foto: Ingunn Strand

Utvalget kommer nå med flere forslag som skal begrense dagligvarekjedenes makt, blant annet en ny lov for å sikre redelighet i forhandlinger og god handelsskikk, og en egen ombudsordning for dagligvarebransjen.

LES OGSÅ: «The blame game» mellom kjeder, leverandører og produsenter er i gang

- Men det er en gigantisk misforståelse at vi har vært på jakt etter å ta dagligvarekjedene, sier Steensnæs. Vi har gått etter makta, og da er det naturlig at vi ser der makta er mest konsentrert sier utvalgsleder Einar Steensnæs.

LES OGSÅ: 4 av 10 mener maten er for dyr

- Har skaffet seg kontroll over verdikjeden

Utvalgslederen viser til at de store paraplyorganisasjonene over tid har tiltatt seg makt på bekostning av produsenter og leverandører i matvarekjeden.

Han viser til at matkjedene tildels har skaffet seg kontroll med verdikjeden i dagligvarebransjen, og har sentraliserte løsninger for innkjøp, distribusjon og priser.

Slik deler de store kjedene den norske dagligvarebransjen

Slik deler de store kjedene den norske dagligvarebransjen mellom seg (NRK)

Foto: NRK

- Forbrukerne får ikke utvalget de skal ha

Landbruksminister Lars Peder Brekk sier på pressekonferansen at utvalget har avdekket forretningsatferd som gjør at det ikke forbrukerne ikke får det utvalget de skal ha i butikkene.

- Dagligvarekjedene kontrollerer i økende grad distribusjon og grossister. - Spørsmålet er om det er til det beste for forbrukerne at det er handelen som er portvokteren for hvilke produkter kundene finner i butikken, sier Brekk.

Mens dagligvarekjedene mener at konkurransen om kundene er god og sunn, er dette et syn som ikke deles av BI professor Arne Nygård. Han mener at dagligvarebransjen er en av bransjene med aller minst konkurranse.

Handelen protesterer

HSH representerer dagligvarekjedene i Norge, og er naturlig nok sterkt kritisk til konklusjonene til flertallet i utvalget.

HSH-direktør Thomas Angell som deltok i Matkjedeutvalget på vegne av Norgesgruppen, Ica og Rema, har lagt inn særmerknader som protesterer på etableringen av ”lov om god handelsskikk” og etablering av eget ombud.

Det samme har Coop som deltok med egen representant.

- Nye lovreguleringer og en ombudsmann på dette området må ligge under Konkurransetilsynet. Noe annet vil være uholdbart ut fra et konkurranseperspektiv – med mindre det er nettopp en undergraving av konkurransen som er hensikten, sier Angell i en kommentar.