Vi betaler ikke skatt når vi selger vår bolig med fortjeneste og i tillegg er det for tiden nesten gratis å låne penger. I tillegg kan vi trekke fra renteutgifter. Skulle man frykte for formueskatt vil den fordufte dersom eiendommen er belånt med mer enn 25 prosent av verdien.
Ingen andre typer investeringer er gunstigere enn dette. Det er derfor ikke underlig at vi låner mye penger på å bo.
Dette har sannsynligvis bidratt til at norske husholdninger nå er mer belånt enn amerikanske husholdninger var før raset i det amerikanske boligmarkedet. Det var dette raset som innledet starten på den internasjonal finanskrisen.
- Les også:
Særnorsk boligfenomen
I Oslo har antall salgsobjekter gått ned med 40 prosent siden 2007, forteller Eiendomsmeklerene oss i dag. De mener at dette er et signal om at boligprisene skal opp.
Eiendomsmeklerene er alltid grunnleggende optimister i forhold til eiendomsmarkedet. De får sin lønn av de som selger eiendommer. Det er selgerene som er ders oppdragsgivere.
Dette er faktisk et særnorsk fenomen.
Meklerene vil alltid være tjent med at vi skal få optimismen tilbake. At vi skal se lyst på livet og tro at en eiendomsinvestering er en god investering. Men når det er 40 prosent mindre omsetning i eiendomsmarkedet så må vi også spørre om hva som er grunnen til det.
Kan det kanskje være at mange som nå ønsker å selge boligen sin ikke får solgt den sin til den prisen de hadde tenkt seg? At mange da velger da å leie ut boligen i stedet for å selge?
Godt leiemarked
Leiemarkedet er stadig godt – og vil sikkert være det så lenge arbeidsledigheten i Norge er lav. Dette markedet har eiendomsmeklerne for lengst oppdaget. Leiemarkedet blir da en nødhavn for selgere som velger å tro på at prisene vil stige neste år.
For meklerne er det å bli utleiemekler er interessant alternativ. Men hvilke eiendommer oppnår fremdeles gode priser? Kan det også tenkes at de objektene som nå omsettes til full pris i markedet er ekstremt godt oppusset og med strålende beliggenhet?
Holder man de dårligste objektene unna markedet – så vil det bare være de mest verdifulle som blir solgt. I så fall vil boligprisstatistikken gi oss et urealistisk bilde av markedet.
Gjeldsboblen som sprakk
I disse tider er det derfor all grunn til å minne om at finanskrisen egentlig var en gjeldsboble som sprakk.
I etterkant av finanskrisen beklaget den amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan at han hadde holdt rentene for lave for lenge. Han hadde gjort det for billig å låne penger.
Det hadde bidratt til at både boligboblen og gjeldsboblen i USA fikk vokse. Millioner av amerikanske familier måtte flytte fra sine hjem og overlot både gjeld og bolig til sin bank.
Verden sliter fremdeles med gjeldsboblen som sprakk.
Kan ikke sette opp renten
Det norske boligmarkedet blir en av de aller største utfordringer for den nye sjefen i Norges Bank, Øystein Olsen. Men Norges Bank kan ikke sette opp renten så fort som de nå skulle ønske seg.
Et særnorsk høyt rentenivå vil sannsynligvis gjøre den norske kronen så sterk at varer og tjenester i Norge ble for dyre. Det vil være katastrofalt for norsk eksportindustri og mange norske arbeidsplasser. Rent næringspolitisk vil dette være selvmord. Norges Bank har ikke handlefrihet.
Derfor må Norges bank lete etter andre virkemidler som kan stoppe det norske eiendomsmarkedet i å utvikle en boble.
De virkemidler som sentralbanken måtte ønske seg ligger utenfor bankens innflytelse. Dermed ligger det hele fortsatt i politikernes hender.
Men fortsatt velger våre politikere å stimulere eiendomsmarkedet. Hadde man latt produktive investeringer som skal bringe oss ut av finanskrisen blitt stimulert på samme måte som eiendomsmarkedet så ville det skapt nye arbeidsplasser i stedet for nye eiendomsbobler.