Kommunenes gjeld til himmels

De rødgrønne i regjeringen ville at kommunene skulle pusse opp skoler, sette istand svømmebasseng og investere i kultur. Kommunene har svart med investeringsfest.

Mange av investeringene er finansiert med låneopptak. Det har gjort at gjelden til kommunene nå er skyhøy.

Doblet gjelden

Fra 2003 til i dag har kommunesektoren nesten doblet gjelden sin. Ifølge de siste tilgjengelige tallene fra Statistisk Sentralbyrå er den samlede nettogjelden til norske kommuner nå oppe i 190 milliarder kroner.

Samtidig har Regjeringen bedt kommunene øke sosialhjelpen, fylle basseng, driver barnehager og ansette flere lærere.

I noen kommuner er den kommunale gjelden på mer enn 100.000 kroner per innbygger. Verst er det i Hammerfest, Moskenes og Bjugn.

Disse kommunene har høyest gjeld:

• Hammerfest (107.245 kr per innbygger)
• Lebesby (97.702 kr)
• Bjugn (125.735 kr)
• Vega (116.551 kr)
• Røst (104.391 kr)

Disse kommunene har negativ gjeld, og dermed penger på bok:

• Eidfjord (-18.646 kr per innbygger)
• Fyresdal (-16.684 kr)
• Bykle (-11.616 kr)
• Etnedal (-8364 kr)
• Utsira (-7326 kr)

Sjekk gjelden i din kommune:

Regningen kommer

Pengene kommunene har investert må betales tilbake. Den regningen kommer, ifølge Kommuenenes Sentralforbund, neste år.

Gjelden dekker imidlertid bare selve investeringen. I tillegg må kommunene sette av mer penger til drift av skoler, svømmebasseng og kulturbygg.

– Problemet er at kommunenes investeringer blir tatt fra én del av budsjettet. Senere blir det flyttet til vedlikeholdsbudsjettet, som binder store ressurser over tid, sier professor i offentlig politikk Åge Johansen ved Høgskolen i Oslo.

Regjeringen lover, kommunene utfører

Politisk kommentator Kyrre Nakkim i NRK sier saken viser kommunenes dilemma.

– Dersom kommunene skal oppfylle løftene til rikspolitikerne og regjeringen må de også sette av penger til på driftsbudsjettet. Da strekker ikke pengene til, sier politisk kommentator Kyrre Nakkim i NRK.

Han sier kommunene må prioritere mellom løftene som kommer fra rikspolitkerne, og at saken viser at forholdet mellom stat og kommune har store mangler.

– Når den ene parten lover og den andre må utføre, må regjeringen enten slå sammen kommuner slik at vi får større enheter, eller de må gi kommunene ubegrensede midler.

– Kommunene må innfri

Kommunalministeren har tro på at kommunene selv klarer å ta regningen.

– Jeg har tillit til at kommunene selv ikke tar opp større belastninger enn at de skal kunne innfri dette på en forsvarlig måte, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete til NRK.