– Det må en krise til før vi kutter

Grekerne demonstrerer ikke lenger i gatene, og har bedt om første avdrag av krisepakken på i alt 110 milliarder euro fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Men ingen vil «bli som Hellas». Storbritannia, Spania, Portugal, Italia og Frankrike har planlagt kraftige kutt allerede i år.

Overflodens tid er over. Vi har kommet til «the age of austerity», innskrenkningenes tid, skrev både BBC politiske redaktør og storavisen The Financial Times den 23. april.

(Saken forsetter under bildet)

«The new cool»

«Austerity is the new cool», konstaterer journalisten og redaktøren Jeremy Warner i den konservative britiske avisen Daily Telegraph.

– Hvis ikke ideen var så absurd, kan du nesten se for deg at myndighetene er med i en slags konkurranse om tittelen «Årets europeiske pin-up-modell for offentlige finanser». Hvem kan gjøre mest for å få ned underskuddene? Hvilket lands gjeldsutsikter ser minst skremmende ut? skriver Warner.

I Storbritannia har den nye finansministeren George Osborne varslet budsjettkutt på 6,2 milliarder pund, eller 58 milliarder kroner. En rekke sektorer, blant annet utdanning, justis og transport, vil merke kuttene. I tillegg er det varslet ansettelsesstopp i forvaltningen.

(Saken forsetter under bildet)

I Italia skal budsjettunderskuddet ned med 200 milliarder kroner. Lønningene for offentlige ansatte fryses, og regjeringsmedlemmer og parlamentarikere må også være forberedt på lønnskutt, ifølge nyhetsbyrået AFP. Det skal også være aktuelt å heve pensjonsalderen.

Både Spania og Portugal har satt fart i arbeidet med å redusere budsjettunderskuddene sine. Spanias statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero skal kutte 47 milliarder kroner allerede i år. 13.000 offentlige arbeidsplasser forsvinner, det blir et lønnskutt på fem prosent og lønnsfrys i år og neste år.

Les også: - Flere land skjuler underskuddene

– Vanskelig å være «føre var»

– Prognosene for offentlig gjeld internasjonalt ser forferdelig dystre ut. Hvis det ikke blir gjort noe dramatisk, kan det gå riktig ille, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole.

– For Norge ser det lysere ut. Vi har orden i statsfinansene og vi har oljepengene, mener Grytten.

Han tror opprettelsen av Statens pensjonsfond utland («Oljefondet») og pensjonsreformen er gode «føre var-tiltak» mot kollaps i de norske statsfinansene på sikt. Men de store innsparingene kommer ikke ennå.

– Historien viser at norske politikere sjelden har vært «føre var» med innsparingstiltak. Svært ofte må det en statsfinansiell krise til, legger han til.

Sparer når vi må

Det har blitt 12.000 flere stillinger i staten de fire siste årene. Bare det siste året har vi fått 20.000 flere offentlige ansatte totalt.

Senterpartiet foreslo tidligere i år kutt i stillinger og ansettelsesstopp i staten, og halvering av bruken av eksterne konsulenter, ifølge med forhandlingene om neste års statsbudsjett.

Men mye tyder på at slike kuttforslag får liten gehør.

– Vi sparer når vi blir nødt til det. I gode tider klarer vi sjelden å sparer, da vokser offentlig sektor nesten uansett, sier Grytten.

Les også: - Norge er på en annen planet

Prøvde å bygge ned

I moderne tid har Norge strammet inn på pengebruken når oljeinntektene har falt dramatisk og når vi har fått store underskudd.

Etter at oljeprisen sank i desember 1985, kom den første av flere krisepakker i mai 1986. Deretter fulgte flere år med innstramminger.

– I perioden rundt 1990 prøvde politikerne, helt bevisst, å stoppe veksten i offentlig sektor, forteller Grytten.

– Jeg synes sittende regjering har forlatt det prinsippet, legger han til.

I Norge ble den forsiktige finanspolitikken forlatt i 1992-1993. På omtrent samme tid gjennomførte svenskene, finnene og delvis danskene varige kutt i de offentlige utgiftene.

Les også: Jappetid, bankkrise og ny EU-avstemning

(Saken forsetter under bildet)

Forventer kutt

I en periode etter Asiakrisen i 1997, hvor Norge fikk problemer med at både overskudd og oljepris falt, måtte politikerne stramme inn. Siden har det gått bra med statsfinansene, men mange er bekymret for fremtiden.

– Hva skjer når oljepengene begynner å ta slutt og vi dermed kan få store underskudd i økonomien? Mange forventer at vi er nødt til å gjennomføre store kutt, sier Grytten.

I «oljeboblens Norge» bruker vi mye penger hjemme, samtidig som vi plasserer penger i Oljefondet utenlands.

– Hvis vi får bra avkastning på pensjonsfondet, og klarer å holde fødselsraten høy, skal vi klare å betale pensjonene til fremtidige unge, forklarer Grytten.

– Kan ende opp som Hellas

Men noen mener Norge allerede i dag bruker penger vi ikke har.

– Vi har større sannsynlighet for å havne i situasjonen til Hellas enn det Hellas har, sa sjeføkonom Per Richard Johansen i Kommunenes Sentralforbund til NRK 11. mai.

Johansen sa at eldrebølgen vil koste langt mer enn hva Norge har tjent på oljen, samtidig som at politikerne fortsetter å lage dyre velferdsløsninger.

Les også: Oljefondet har 290 mrd i kriseland