– Millioner har mistet jobbene sine og er nå villige til å jobbe for småpenger. Dette har presset ned lønnsnivået i hele Europa, spesielt mye i Baltikum og landene i det tidligere Sovjetunionen, forteller professor Erik S. Reinert.
Reinert er økonomiprofessor ved , Estland, og dessuten professor i reindriftsøkonomi ved den . Han sitter også i Kristin Halvorsens finanskriseutvalg som skal forsøke å gi svar på årsakene til den internasjonale finanskrisen.
Ufaglærte rammes først
Reinert mener at et resultat av finanskrisen er at lønningene er truet:
– Nå ser vi at lønningene begynner å falle i Norge også, og i EU kommer vi til å få millioner av arbeidsløse som vil være villig til å jobbe for €1 i timen. Dette treffer Norge, ikke på den måten at vi alle får 10 prosent lønnskutt, det hadde heller ikke vært noe farlig, men det treffer sektorer i rekkefølge, mener han.
Les også:
– Han som jobber for å male mitt hus fortalte meg i går at han skulle ønske han var rørlegger fordi det kommer masse billig arbeidskraft og truer folk som maler hus, men rørleggere har en autorisasjonsordning så der faller ikke lønningene så fort., forteller Reinert.
Sosial dumping
Det er først og fremst lønningene til ufaglærte som presses nedover. NRK fortalte nylig er det ikke noen minstelønn lenger blant annet for de som jobber i landbruk og i skogbruk. Dette gjelder for eksempel jordbærplukkere og sesongansatte i grønnsaksproduksjon.
Les mer om finanskrisen:
Arvid Eikeland i Fellesforbundet har funnet lønnsnivåer helt nede i 40-50 kroner timen, og manglende utbetaling av overtidstillegg, feriepenger og akkord.
– Vi er bekymret i forhold til de observasjonene vi gjorde når overgansordningene gjaldt. Det betyr at vi i den perioden til tross for overgangsordninger registrerte mange tilfeller av sosiale dumping i landbruket, sier Eikeland.
Nedadgående spiral
Lavere lønninger er ikke bare et problem for de som rammes. Hele landets økonomi kan bli dratt nedover i en økonomisk hengemyr dersom lønnsnivået begynner å falle. Det finnes det mange historiske eksempler på, sier Reinert:
– Lønninger utgjør ca 70 prosent av bruttonasjonalproduktet. Så hvis vi sier at vi skal ha lavere lønninger kan det kaste hele økonomien inn i en nedadgående spiral, som vi ser i Baltikum nå, mener han.
– Det er viktig å holde lønnsnivåene oppe, for da får vi mekanismer som gjør at vi er beskyttet mot finanskrisen, sier Reinert.
Invester i ny teknologi
For å unngå en nedadgående lønnsspiral og beskytte oss mot finanskrisens virkninger må vi investere mer i teknologi, mener professor Reinert.
– Måten å holde lønningene oppe på er å investere i ny teknologi. Vi må bruke mindre av pengene vi tjener på finansmarkedene og mer i teknologi. Ved å være i næringer hvor lønningens størrelse ikke spiller noen rolle, kan vi holde de norske lønnsforholdene oppe, mener Reinert.
