Bankenes evne til å yte kreditt har blitt påvirka av uroa i finansmarkedene og av tilbakeslaget i norsk og internasjonal økonomi.
Regjeringa og Norges Bank har iverksatt en rekke tiltak for å bedre norske bankers tilgang til innlån. Tiltakene har hatt god effekt på likviditets- og innlånssituasjonen for bankene.
Kjernekapitaldekninga bør styrkes
Mange land har varsla eller iverksatt tiltak for å bedre bankenes kjernekapitaldekning. Utviklinga i norsk og internasjonal økonomi viser at kjernekapitaldekningen i norske banker også bør styrkes.
Hensynet til norske låntakere og norsk økonomi tilsier at styrkingen av kjernekapitaldekningen bør skje uten at bankene strammer for sterkt inn på kredittytingen.
Opprettelsa av Statens finansfond vil sikre at solide norske banker har tilgang til tilstrekkelig kjernekapital til markedsmessig akseptable vilkår.
Formålet er å bidra midlertidig med kjernekapital, for å sette bankene i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet i en periode med store vanskeligheter i finansmarkedene.
Statens finansfond
Statens finansfond kan tilføre bankene kjernekapital innenfor rammen på 50 milliarder kroner.
Regjeringa foreslår å opprette Statens finansfond som et eget rettsubjekt, med et eget styre oppnevnt av Kongen. Styret skal forelegge viktige saker for Finansdepartementet, og departementet skal ha instruksjonsrett i særlig tilfelle.
Beslutninga om å tilføre en bank kapital vil bli tatt av Statens finansfond etter søknad fra den enkelte bank. Alle norkse banter kan søke om kapitaltilførsler fra Statens finansfond, men kredittilsynet må bekrefte at banken oppfyller regulære soliditetskrav.
Fondet skal inngå avtale med hver enkelt bank, som skal bygge på en standardavtale fastsatt av Finansdepartementet. De nærmere vilkårene for kapitaltilførselen vil bli fastsatt i denne avtalen.
Finansfondets oppgaver
Norsk bankvesen er preget av stor variasjon.
Èn viktig forskjell er mellom banker som har utstedt aksjer eller grunnfondsbevis, og sparebanker uten grunnfondsbevis. En annen viktig forskjell er om bankens egenkapitalinstrument er børsnotert eller ikke.
Kapitaldekningen varierer mellom bankene, og mange små sparebanker har meget god kapitaldekning. Fondet bør derfor kunne tilby alternative instrumenter som kan tilfredsstille noe ulike behov i ulike banker.
Statens finansfond skal ha mulighet til å tilføre banken kjernekapital gjennom to ulike kapitalinstrumenter. Det ene baseres i stor grad på fondsobligasjoner, som er et instrument som allerede er utstedt og godkjent som kjernekapital. I tillegg utformes et preferansekapitalinstrument som ligger nærmere aksjer/grunnfondsbevis, som i stor grad er med på å bære nedside og oppside parallelt med eiere av aksjer.
Vilkårene for kapitaltilskudd vil bli utformet slik at de på en balansert måte ivaretar hensynet til at ordninga skal være frivillig, hensynet til at den ikke skal stimulere til uheldig atferd, og hensynet til at den skal ivareta statens økonomiske interesser.
Risikovurdering
Begge instrumentene utformes med et løpende avkastningskrav som skal avspeile risiko knyttet til utsteder og risiko knyttet til type instrument. Risikovurderingen baseres på objektive kriterier. Kravet til løpende avkastning er betinget av at det er tilstrekkelig årlig overskudd. Instrumentene utformes med økonomiske insentiver til innløsning, med sikte på at de skal innløses etter en viss periode.
Sentrale vilkår som bestemmer avkastning og risiko for staten vil være instrumentenes prioritet under løpende drift og ved avvikling, eventuelle rettigheter for utsteder knyttet til underskuddsdeling, konvertering mv., og utforming av innløsningsrett.
Dersom banken ikke innløser kapitalen innen fem år, konverteres kapitalinnskuddet til vanlig aksjekapital. Denne konverteringskursen blir fastsatt når kapitalen skytes inn, basert på markedsverdi.
Lønn og bonus
For banker som ønsker å benytte seg av ordninga med tilførsel av kjernekapital, settes det krav om begrensninger i lønn, bonuser mv. for bankens toppledelse.
Lønnsnivået fryses fram til 31. desember 2010. For toppledere som har fastlønn over 1,5 millioner kroner innføres det bonusstopp. For de med fastlønn under 1, 5 millioner kroner kan det honoreres bonus med inntil 20 prosent av fastlønnen, men summen av samla utbetalinger kan ikke overstige 1,5 millioner kroner.
Etter frysperioden skal Statens finansfond forhandle fram betingelsene for lønn i banken. Vilkårene kan da ikke gå utover statens retningslinjer for lederlønn. Avtaler om pensjon, sluttvederlag mv. skal utformes i tråd med de samme retningslinjene.