Hopp til innhold

- Skattene i Norge må opp

Skal nordmenn beholde kvaliteten i velferdstilbudet, må skattenivået skrus kraftig opp.

Eldreomsorg (illustrasjon)
Foto: Colour Box

NRK har vært i kontakt med 20 samfunnsøkonomer.

Flertallet av dem mener skattene må opp, skal tilbudene i velferdsstaten opprettholdes på samme nivå som i dag.

Professor Rolf Jens Brunstad, NHH

Rolj Jens Brunstad

Foto: NHH

- Jeg mener skattene må bli høyere, dersom tunge områder som helse, undervisning og omsorg fortsatt skal være en offentlig oppgave, sier Rolf Jens Brunstad, som er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

I fremtiden får Norge langt flere pensjonister, men det blir færre til å betale utgiftene.

- Og jo rikere vi blir, jo mer ønsker vi av velferdstjenester. Når levestandarden øker, vil vi at tilgangen til velferdsgodene og kvaliteten på dem, øker enda litt mer enn levestandarden, sier Brunstad.

Det er en myte at beskatningen i Norge er eksepsjonelt høy. Vi ligger på et middels vest-europeisk nivå.

Professor Rolf Jens Brunstad (NHH)

- Men skulle det være mulig, måtte vi rasjonalisere produksjonen av disse tjenestene, slik at de koster mindre å produsere. Men det er veldig vanskelig. Det er menneskelig innsats som kreves og ikke noe vi kan overlate til maskiner.

- Og så lenge vi har et samfunn hvor inntektsulikhetene er veldig små, så betyr høy velstand at lønningene går opp. Dermed blir det dyrere og ikke billigere å produsere velferdstjenestene. Da må en stigende andel av inntekten inn i offentlig sektor, mener Brunstad.

En økning av skatteniåvet krever at folk flest betaler mer skatt. Verken mer eller mindre.

Professor Vidar Christiansen (UiO)

Skulle ikke røre skatten

De rødgrønne lovet før valget i 2005 å styrke offentlig sektor, uten å skru skattenivået over det som var gjeldende i 2004. Det blir ikke mulig i årene fremover, tror professor Steinar Strøm ved Universitetet i Oslo.

- Når det gjelder de store oppgavene som vi går i møte, snakker vi om en 5-10 år (heving av skattenivået red.anm.).

- Men ønsker man å gjøre noe med skolen og ruste opp eldreomsorgen allerede nå, slik at det virkelig monner, snakker vi om neste valgperiode, sier Strøm.

Han får støtte av NHH-professor Brunstad i dette tidsperspektivet.

Vi kommer ikke unna hevning av inntektsskatten, heller.

Professor Rolf Jens Brunstad (NHH)

130 milliarder mer

Samfunnsøkonomene er forsiktige med å tallfeste skatteøkningen de mener er nødvendig. En heving av skattenivået henger for eksempel sammen med den generelle økonomiske veksten. Øker inntektene, formuene og forbruket øker også pengeflommen inn i statskassa.

- Men Norge har ikke et skattenivå som er spesielt høyt sammenlignet med andre land i Nord-Europa. Faktisk er skattenivået lavere nå i Norge enn det var for et par tiår siden.

- Så jeg ser ikke at det skal være et problem med å øke skattenivået som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) med noen prosentenheter, sier professor Vidar Christiansen ved Universitetet i Oslo.

- Nivået i Norge ligger mellom 40 og 45 prosent. I Sverige ligger det på 50 og vel så det. Så å gå et stykke mot svensk nivå, kan jeg ikke se er noe problem. Sverige fungerer jo bra med det skattenivået landet har i dag, sier han.

En økning av skattenivået til 50 prosent av det norske bruttonasjonalproduktet (BNP) tilsvarer rundt 130 milliarder kroner mer i statskassa, ut fra dagens nivå. 130 milliarder kroner er rundt ett års helsebudsjett.

- Hvem vil merke et høyere skattenivå?

- Det vil være folk flest det, kort og godt. Det er ikke sånn at en kan ta mye fra noen enkeltgrupper her. En økning av skattenivået krever at folk flest betaler mer skatt, sier Christiansen.

Alternativet til høyere skatt er lavere kvalitet på velferdgodene, eller kutt i annen offentlig ressursbruk, som overføringene til jordbruket eller kultursektoren, alt som ikke defineres som velferdsgoder.

- Det fornuftige vil være økning av eiendomskatten samt vridning mot grønnere skatter, som køavgifter og skatt på forurensning. Men vi kommer ikke unna hevning av inntektsskatten, heller, sier Brunstad ved NHH.

Det drypper olje av hundrelappen

Det drypper ingen omsorgsarbeidere fra oljepengene.

Foto: Sara Johannessen, Johannessen, Sara / Scanpix

Oljepengene kan heller ikke redde oss, mener de lærde.

- Det vi kan gjøre med Oljefondet, er å importere arbeidskraft eller vi kan kutte ned på våre konkurranseutsatte næringer og overføre arbeidskraft til velferdsproduksjonen, sier Steinar Strøm.

Sverige fungerer jo bra med et høyere skattenivå.

Professor Vidar Christiansen (UiO)

Politiker-bombe

For politikerne er skatteutfordringene en tikkende bombe, mener professor Rolf Jens Brunstad ved NHH.

- Med en tikkende bombe mener jeg at velgerne har enorme forventninger til fortsatt vekst på alle områder, også i offentlig sektor - som jeg har vært inne på.

- Og når forvetninger ikke oppfylles, så ser vi utslagene på meningsmålingene med en gang, Det blir krevende å være politiker i årene fremover, sier Brunstad.

Hør Høyre og Arbeiderpartiet i debatt om saken i Politisk Kvarter klokken 07.45 i NRK P2.

Hør debatten direkte.