Protestene mot økte bensinpriser raste i flere land i Europa. Høye oljepriser gjør produksjon og transport av mat dyrere og medvirker til at vi har en matvarekrise som rammer flere fattige land.
Forbrukere verden rundt betaler dyr bensin og kjøper dyr mat. De som har tjener på dette er oljeselskapene.
Gigant overskudd
StatoilHydro hadde et resultat før skatt på 62,1 milliarder kroner i andre kvartal, en økning på 60 % fra samme periode i fjor. Det er ny resultatrekord for selskapet.
Exxon Mobil slo alle rekorder da selskapet kunne notere seg det største overskuddet noe amerikansk selskap noensinne har fått i et enkelt kvartal. Andre oljeselskaper som Shell, Eni og Repsol har også meldt om store overskudd.
Den enes død, andres brød
Mens oljegigantene gnir seg i hendene, er det andre som taper på den høye oljeprisen. Den amerikanske bilprodusenten General Motors (GM) hadde et underskudd på 77 milliarder i andre kvartal.
Selskapet har tidligere i år varslet at de ikke vil utbetale aksjeutbytte og at de tar opp flere lån. Tiltakene var nødvendige for at selskapet skal kunne tilpasse seg et amerikansk marked der bilsalget stadig synker, het det i pressemeldingen.
Det enorme overskuddet hos oljeselskapene utløste kritikk fra politikere i USA, som sammenligner profitten med den høye bensinprisen som forbrukerne må betale.
- Slik må det være
Energipolitisk talsmann i Frp, Ketil Solvik-Olsen mener at det er nødvendig at oljeselskapene har store overskudd.
- Slik må det være. Etterspørsel etter energi er økende, kostnadene ved investeringer er blitt høyere, oljeselskapene må ha store overskudd for å kunne møte de høye investeringskostnadene. Reinvestering av overskuddet er bra, men det koster. Bare Snøhvit-prosjektet har kostet 50-60 milliarder kroner, tilfører Olsen.
Han påpeker at han har forståelse for at noen opplever at det er urettferdig at forbrukere rammes av høy oljepris samtidig som oljeselskapene går med store overskudd.
- Burde ha satset på alternativer tidligere
Andre nestleder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Tore Nordtun (Ap) er enig med Olsen at investeringskostnadene er høye.
- Investeringskostnadene er høye og risikoen er stor. Men i Norge er kostnadene mindre fordi staten gjør stor del av investeringene, sier Nordtun.
Den høye oljeprisen er et problem for u-land. I det siste har dette vist seg gjennom blant annet matvarekrisen.
- Det er først og fremst for u-land som sliter med en høy oljepris. Vi burde ha vært tidligere ute med å satse på alternative energikilder, sier Nordtun til NRK.