- De som kjører en bensindrevet bil betaler dobbelt så mye i avgift som det koster å kjøpe CO2-kvoter. Det betyr da at de betaler for sin egen forurensing, samtidig som de da finansierer ytterligere ett tonn utslipp, forklarer økonomiprofessor Terje Hansen.
Men miljøorganisasjonen Zero mener det er en absurd tanke.
- Dette viser hvordan det går når man kjører kvotetanken helt ut. Da ville det jo være bedre for miljøet jo mer bensinslukende biler vi kjører, for det vil gi mer penger til klimakvoter, svarer leder i Zero, Einar Håndlykken.
- Kan ikke kjøpe oss fri
Håndlykken sier det ikke er nok å kjøpe seg fri med klimakvoter.
- I Zero aksepterer vi ikke at en kjøper seg fri, for man gjør ikke det. Uansett hvor mye penger vi sender ut av landet for å kutte utslipp der, så har vi et ansvar for å redusere egne utslipp.
Og Zero har klare tanker om hvordan det skal gjøres.
- Vi har foreslått å øremerke bensinavgiften til det nye organet Transnova som skal bruke pengene på tiltak innen elbiler, biodrivstoff og hydrogen. Dette bidrar til at det i fremtiden skal være mulig å kjøre bil uten å forurense.
- Bruker mer enn avgiften på kvoter
Zero får støtte av leder i Stortingets Energi- og miljøkomité, Gunnar Kvassheim.
- Det brukes allerede mer penger på klimakvoter og kollektivtrafikk enn det som bensinavgiften drar inn. Men det blir helt feil å si at klimautfordringen i transportsektoren er løst fordi bensinavgiften kan finansiere klimakvoter. Målet må være å gjøre Norge til et lavutslippsland, sier Kvassheim.
Økonomiprofessor Terje Hansen fremholder at transportsektoren i Norge ikke er et klimaproblem.
- Så lenge de betaler det dobbelte av det de slipper ut, så er det ikke noe problem.