Det kan sies mye kritisk om USAs rolle under krigen i Bosnia-Hercegovina, men det var amerikansk utålmodighet og rå makt som måtte til for at Slobodan Milosevic og hans allierte bosniske serbere skulle tvinges til å inngå fred, etter at FN og EU i fire år hadde latt seg lokke, lure og avvise.
Men Dayton-avtalen, som ble forhandlet fram på en amerikansk flybase i Ohio, og der bosniske ledere nærmest ble tvunget til enighet, var ikke egnet til å bygge en moderne, europeisk stat. Det var da heller ikke meningen fra flere av deltakernes side.
Kroatias president Franjo Tudjman og Serbias president Slobodan Milosevic ønsket en svak, bosnisk stat. De ønsket en splittet stat der de senere kunne legge under seg «sine» områder, etnisk renset gjennom folkemord og andre krigsforbrytelser.
Funksjonshemmet
Helt slik er det ikke blitt. Men den etniske splittelsen gjør fortsatt Bosnia-Hercegovina til en sterkt funksjonshemmet stat.
Under et opphold nær Dubrovnik i sommer tok jeg en tur til byen Trebinje i den serbiske delrepublikken Republika Srpska. Jeg kjøpte kort og frimerke. Frimerket er ikke utstedt i Bosnia-Hercegovina, som staten heter. Frimerket er fra Republika Srpska, en ikke-eksisterende stat. Kortet til meg selv kom fram, uvisst hvilken vei. Men hvis det kom til Norge via Beograd, så betaler Serbia den bosniske delrepublikkens internasjonale postutgifter. Et interessant fenomen.
Frimerket er bare et lite vitnesbyrd om den bosniske statens svakhet. Tre postvesen har den nesten bankerotte staten.
Først i august i år, etter nesten ti år med fred, sa de bosniske serberne seg villig til å overføre «sin» hær til landets samlede væpnede styrker. Det er ennå ikke opprettet en samlet politistyrke for landet, noe som blant annet umuliggjør en enhetlig grensekontroll.
Fjernet republikk
Dayton-avtalen omgjorde landets navn fra «republikken Bosnia-Hercegovina» til bare «Bosnia-Hercegovina». Den serbiske delstaten, erobret og opprettet i krig, fikk tittelen «republikk» i navnet: Republika Srpska. Den andre delstaten ble kalt «Føderasjonen Bosnia-Hercegovina».
Et komplisert offentlig apparat uten parallelle systemer gjorde staten enda mindre styrbar, men ekstremt dyr og byråkratisk. På toppen satt en regjering nesten uten myndighet og et etnisk trehodet troll kalt presidentskap.
Sist helg satt ledere fra åtte bosniske partier sammen i Brussel i et forsøk på å diskutere en ny, moderne grunnlov som vil gjøre slutt på apartheidtilstandene i landet. De ble ikke enige om noe.
Mens de satt i møte, ble det hengt opp plakater i den serbiske delen av landet med krav om løsrivelse og tilslutning til staten Serbia, det samme målet som Slobodan Milosevic i 1992 gikk til krig for, til en pris av kanskje 150.000 drepte, titusener voldtatte, 2 millioner flyktninger.
Bosnia-Hercegovina er ikke på vei mot ny krig. Men landet sitter i en sump av nasjonalisme, korrupsjon og kriminalitet som gjør at landet beveger seg framover i sneglefart. Det er vanskelig å være optimist på landets vegne. Men for befolkningens skyld må EU og verdenssamfunnet fortsette å bry seg.
(Av Kjell Arild Nilsen, NTB)