Flere store aktører på internett har samarbeidet om et felles knutepunkt , kalt NIX, og dette har sikret alle de samme rettigheter på nettet.
Uansett hvilken nettleverandør du har, eller hvilken side du ber om å få opp, så går det omtrent like fort.
Nå har Telenor trukket seg ut av samarbeidet, og vil ha kontroll over prisen på sin del av nettet, og nettbrukere raser og mener at dette åpner for et a og et b-lag på nettet.
Det vil gå raskt for de som kan betale, mens de som ikke har råd til det, havner i krabbefeltet.
HØR HELE DEBATTEN
- Trafikk fra alle de store norsk internettleverandørene går via det såkalte NIX-punktet. All interntrafikk mellom slike leverandører i Norge går da også via NIX-en, forklarer universitetslektor på Institutt ved informatikk ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr
Spleiselag
NIX-punktet finansieres i dag etter selvkostprinsippet av de ulike internettleverandørene, det vil si at en spleiser på kostnadene og betaler etter det en forbruker.
- Hvorfor mener du det er så alvorlig at Telenor nå går ut av dette spleiselaget?
- Fordi Telenor er så store. De forvalter alene rundt 60-70 prosent av markedet i Norge - med partnere oppi rundt 80 prosent. Det betyr at dersom Telenor går ut av NIX-en, så mister den langt på vei sin betydning. NIX vil da ikke lenger kontrollere mer enn 20-30 prosent av markedet. Mens Telenor da i praksis vil sitte på en ny NIX, som da Telenor kontrollerer, anslagsvis 70-80 prosent av markedet.
LES OGSÅ
Datamonopol
Hannemyr påpeker at det er Telenor som bestemmer i den nye NIX-en. Det er de som bestemmer hvem som kan kjøre fort, hvem som kan kjøre langsomt.
- Telenor kan også ta de prisene de vil. I motsetning til NIX-en i dag, der prisene er lave fordi dette systemet er basert på selvkostprinsippet, understreker Hannemyr.
Han tror Telenor kommer til å bergene priser på en helt annen måte siden de nå vil bli de kontrollerende i markedet. Han ser ikke bort fra fortjeneste på over 1000 prosent.
- Nødvendig utvikling
Leder i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Paul Chaffey mener imidlertid dette er en nødvendig utvikling.
- Jeg skjønner innvendingene, men de mer på; Hvordan skal vi beskytte Internett som det er nå. Men Internett slik det er nå kommer vi ikke til å ha. Vi har for eksempel fått tjenester som You Tube som sluker enorm båndbredde, sier Chaffey.
Han mener den stor utfordringa for nettselskaper som blant annet Telenor er hvordan en finner fram til forretningsmodeller slik at vi kan bygge ut et nett som tåler de nye nettjenestene.
Hvem skal betale?
Chaffey stiller spørsmål ved om det er innholdsleverandørene som sluker båndbredde - og tjener penger på det - nå skal være med å betale.
I norsk sammenheng er Schibsted og NRK de største innholdsleverandørene.
- Men kan en ikke si at Telenor nå misbruker sin markedsmakt ved å gå ut av NIX-punktet?
- Jo, på en måte kan du si det, men så er det også slik at denne verdikjeden på Internett er i stadig endring. For noen år siden var det jo slik at de som eide nettene nesten ba om å få noe innhold slik at folk skulle bruke nettet. Nå er det jo innholdsleverandørene som blir sterke og tjener penger, påpeker Chaffey.
HØR HELE DEBATTEN