– EUs innstrammingspolitikk er en selvmordspakt

– Innstrammingspolitikken er en ren selvmordspakt, spesielt i Spania og Helles der ungdomsledigheten ligger på over 50 prosent. En hel generasjon får nå sin fremtid ødelagt, sier nobelprisvinneren i økonomi fra 2001. Han mener EU-ledernes tiltak bare har gjort vondt verre.

• Les: Slovenia kan bli neste kriseland

– Hoppe utenfor stupet

– Hovedproblemet er euroen og hvordan dette ustabile systemet håndterer et land i krise. For hvis et land havner i problemer så vil penger flyte ut av systemet på grunn av den felles valutaen. Og landet som opplever problemene vil få en stadig høyere lånerente. Noe som igjen skaper konkurranseforskjeller i forhold til nabolandene med den samme valutaen. Så alle påvirkninger fører bare til større forskjeller mellom landene, istedenfor å bringe dem sammen.

• Les: To av tre unge i Hellas er uten jobb

– Sammen med de økonomiske innstrammingene har derfor bare ting gått fra vondt til verre, sier økonomiprofessoren fra Columbia universitetet i New York og den tidligere sjeføkonom i Verdensbanken.

• Se hele Urix-intervjuet med Joseph Stiglitz klokken 2210.

Stiglitz er en mann som er kjent for å banne i kirken, og som er knallhard mot de europeiske lederne og deres håndtering av krisen.

– Da Angela Merkel fortalte i en tale at nå må Europa stå sammen, tenkte jeg at hun snakket om hvordan de skulle løse krisen sammen, men hun forklarte bare hvordan Europa nå sammen skulle hoppe utenfor stupet. For euroen er verdens største selvmordspakt som har bundet landene sammen på en slik måte at det ikke bare har ført til resesjon, men depresjon i enkelte land.

• Les: Europas ungdom må reddes

Den amerikanske drømmen i vasken

I boken sin «Freefall» fra 2010 beskriver han hvorfor finanskrisen måtte komme og da amerikanske banker sluttet og ta ansvar for samfunnet og bare ble opptatt av å tjene mest mulig. Da måtte det til slutt gå virkelig galt.

Og i sin siste bok «The Price og Inequality» fra 2012 peker Stiglitz på at amerikanerne ikke lenger står økonomisk sammen. Der de store forskjellene USA nå opplever gjør det vanskeligere å oppnå den samme økonomiske veksten som landet opplevde i etterkrigstiden.

– Den amerikanske drømmen er at alle skal gjøre det bedre enn foreldrene sine. Det er ikke lenger sant, sier Stiglitz.

Inntektene til en gjennomsnitts heltidsansatt amerikaner er i dag lavere enn for 40 år siden, og forskjellene mellom de rike og fattige i USA har vokst kraftig.

Grunnen ligger, ifølge Stiglitz, i dereguleringen av økonomien som startet på begynnelsen av 1980-tallet.

Tanken var at alle ville tjene på et mest mulig fritt marked. I stedet bremset veksten i økonomien opp, og både middelklassen og de fattige kom dårligere ut, påpeker den amerikanske økonomen. Men de aller rikeste tjente på utviklingen.

– Når du ikke fikser dette systemet så hjelper det ikke å sprøyte inn penger. Da sildrer ikke pengene nedover slik det er tenkt. Det stopper rett og slett opp. For hovedproblemet var at man sluttet å investere i fellesskapet, og startet å hylle egoismen. De amerikanske bankene på sin side gjorde noe veldig gode politiske investeringer. De bidro blant annet til kampanjene til politikere som først deregulerte markedet, og som siden skaffet de samme bankene gode redningspakker.

– Så vi forstår hva som skjedde, og det er en stor fiasko av vårt politiske system, sier mannen som tidligere ledet president Bill Clintons økonomisk råd.

Imponert over Norge

Norge har frem til nå klart seg godt i forhold til andre land, men det er en ting som imponerer Stiglitz mer enn noe annet.

• Les: – Må bygge forsvarsverk nå

– Jeg mener måten Norge håndterte sin bankkrise tidlig på 90-tallet egentlig var en modell for hvordan man skal håndtere en slik krise. Her kunne mange land lært mye. Dere kjøpte ikke ut aksjonærene slik som USA gjorde. Selvfølgelig må man sikre verdiene og beskytte innskyterne, men det betyr ikke at du må kjøpe ut aksjonærene, bankene eller obligasjonseierne, sier Joseph Stiglitz, og understreker ironien i at det kapitalistiske og markedsliberale USA gjorde det motsatte av det mer sosialdemokratiske Norden.

– For mens de nordiske landene ikke kjøpte ut aksjonærene for å redde eierne, så lot de markedet bestemme og skrev aksjene ned.