– Systemet presser oss til å stille diagnoser

Det finnes ingen egen statistikk på antallet førte diagnoser, men ifølge Folkehelseinstituttet viser de siste åra en klar økning i salg av legemidler, sykefravær og uførepensjoner på grunn av psykiske sykdommer, noe som forutsetter en diagnose.

• SE tabell over bruken av legemidler mot psykiske lidelser

Ifølge FHI fikk 646 041 nordmenn i fjor utskrevet midler mot psykiske lidelser. Det er rundt 50.000 flere nordmenn enn for sju år siden. Tar man med tallet på de som fikk resept på antidepressiva, sovemidler eller andre beroligende midler, er tallet langt høyere.

Enklere å stille diagnose med nye manualer

– Det er helt klart en sammenheng mellom flere diagnoser og økt legemiddelbruk, sier Jan Haavik, som er psykiater og professor ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen til NRK.

Professoren sier at det er mange og sammensatte grunner til at utviklingen går i retning av flere diagnoser. Både myndighetene, legemiddelindustrien og andre pressgrupper kan innvirke.

– Helsestatistikken viser at bruken av noen diagnoser øker, mens andre avtar. I noen tilfeller har en senket terskelen for diagnoser. Det kan være mange grunner til dette, sier Haavik til forskningsmagasinet Hubro.

Ifølge psykiateren kan en viktig årsak også være at klassifikasjonssystemene som brukes til å stille diagnoser er endret, og at diagnosestillingen ofte følger moteretninger.

– Systemet presser oss til å stille diagnoser

Haavik peker på at det kan være en juridisk årsak knyttet til behovet for å stille diagnoser. Helsemyndighetene har behov for å kunne overvåke sykdomstilstanden blant folket slik at de kan sette seg mål og komme med tiltak.

– Det ligger noe i helsesystemet vårt som presser oss til å sette diagnoser. Skal man få en sykmelding eller uføretrygd, så kreves det en diagnose. Det at flere blir diagnostisert er derfor en ønsket situasjon, forklarer Haavik.

Svenn Torgersen har mangeårig erfaring med pasienter som professor i klinisk psykologi. Han deler Haaviks betraktning om økte diagnosekrav fra myndighetenes side, og er glad for at diagnosesystemet derfor er blitt mye bedre og presist når det gjelder å stille en kvalitetsmessig riktig diagnose.

– Jeg pleide ofte å skrive «nervøs lidelse», fordi man måtte skrive ned noe slik at man for eksempel skulle få refundert betaling fra trygdekassen, sier Torgersen til NRK.

– Nye lover og trygdesystemet krever mer dokumentasjon på sykdom, og dermed blir det flere nedskrevne diagnoser. I tillegg er det også blitt stadig flere behandlere som skriver disse diagnosene, sier Torgersen.

Tror ikke folk er sykere nå

Ifølge forskningssjef ved folkehelseinstituttets disvisjon for psykisk helse, Kristian Tambs, finnes det ingen klar forskning som viser at flere sliter med psykisk sykdom i dag enn tidligere, men at forskningen heller tyder på ingen endring når det gjelder antall.

– Min første tanke er at økt diagnose og medisinbruk kan være bevis på at myndighetenes satsning på psykisk behandling det siste tiåret virker, sier Tambs til NRK.

I tillegg til at kriteriene for å stille en psykiatrisk diagnose har endret seg, tror han også at en medvirkende årsak er at folk er blitt mer bevisste, og har økt troen på at behandling virker.

– Tiltroen til norske psykologer har bedret seg de 20–30 siste åra, noe som trolig kan føre til at flere tar kontakt for å få hjelp, sier han.

– Man skal ikke behandle i et kjør

Ifølge Svenn Torgersen kan økt bruk av diagnoser også henge sammen med at det er mindre skam forbundet med det å ha psykiske problemer i dag.

– Fordommene mot psykiske lidelser har falt dramatisk, blant annet ved at kjente personer har stått fram med sine diagnoser. Tidligere unngikk man å stille en psykiatrisk diagnose fordi det ikke skulle være belastende for pasienten, sier professoren.

Både Torgersen og Haavik ser negative og positive sider av diagnoseutviklingen.

– Det er i hovedtrekk positivt, men også negativt i form av at det kan føre til sykeliggjøring og medikalisering. Det er ikke alltid konstruktivt med en diagnose. Forståelsen av personer med milde plager kan sementeres dersom man får en diagnose, sier Haavik.

– En diagnose er en merkelapp på en psykisk tilstand. Jeg er absolutt for at man kan føle at man har et problem uten at det må stilles en diagnose. Man skal ikke behandle i et kjør, men hvis det foreligger en depresjon, så skal det ikke være stigmatiserende å få diagnose og behandling, konkluderer Torgersen.

• Les også: Kreativitet og psykisk sykdom henger sammen
• Les også: Psykisk syke dør tidligere
• Les også: Overser psykisk syke unge