Ap legger skylden på Ola Elvestuen

Da Ola Elvestuen var leder for byrådsavdelingen for byutvikling i Oslo kommune stemte han nei til å stenge Grubbegata.

Nå mener Aps Martin Kolberg at Elvestuen må ta mye av ansvaret for at gaten ikke ble stengt.

Det gjorde det mulig for Anders Behring Breivik å plassere en hjemmelaget bombe i regjeringskvartalet 22. juli 2011.

– Han har ikke tatt innover seg viktigheten av å stenge Grubbegata. Det viser alt som kommer frem i denne høringen. Det til tross for at alle andre etterhvert forstod at dette måtte gjøres, sier Kolberg før han fortsetter:

– Elvestuen sitter der med et klart ansvar for at det har gått så sent i Oslo kommune.

Stridens kjerne

Kolberg står på gangen utenfor høringssalen der Kontroll- og konstitusjonskomiteen har høring om terrorangrepet 22. juli.

I dag forsøker Stortinget å komme til bunns i hvorfor Grubbegata ikke var stengt sommeren 2011 til tross for at Statsbygg hadde bedt om slik stenging allerede seks år tidligere.

22. julikommisjonens rapport peker riktignok på at Oslo kommune, som styres av Høyre, FrP, V og KrF, brukte lang tid på å behandle saken. Rapporten konkluderer imidlertid med at staten, som styres av Ap, SV og Sp, burde og kunne overkjørt kommunen og stengt gaten på eget initiativ.

Det er ikke nok for Kolberg og Ap.

De mener ansvaret ligger i Oslo kommune generelt, og hos Elvestuen spesielt.

– Staten forsøkte den myke linjen ved å forsøke å trekke Oslo kommune inn i arbeidet, men det viste seg å være en blindgate slik det fremstår her i høringen. Det er fordi Oslo kommune ikke tok det seriøse ansvaret inn over seg. Det har vi fått tydelig dokumentert her, sier Kolberg.

Marit Nybakk i Ap går enda lenger.

– Man må stille seg spørsmålet om det Venstre drev med var politisk obstruksjon fordi det satt andre politiske partier i regjeringen. Slik kan vi ikke ha det, sier Nybakk.

Elvestuen peker på staten

Ola Elvestuen er ikke enig i kritikken. Han sier verken han eller Venstre var mot å stenge Grubbegata, men sier han og partiet stemte mot utformingen av reguleringsplanen.

– Det som er avgjørende er hva slags trusselbilde som lå til grunn. Jeg mener det samme nå som den gangen, at hvis trusselbildet den gangen tilsa at gaten burde stenges, så burde staten gjort det umiddelbart, sier Elvestuen.

Han peker på at staten har en slik mulighet uavhengig av reguleringsplaner.

– Staten forstod ikke eget regelverk

Høyres Per Kristian Foss skyver også ansvaret tilbake til staten. Han sier alvoret i saken, og sikkerhetsrisikoen, tilsa at staten ikke burde fremmet stengingen som en reguleringssak i kommunen.

– Jeg synes det var underlig at staten fremmet det som reguleringssak når de kunne stengt Grubbegata på dagen slik de har gjort med en rekke gater i Oslo etter 22. juli. Man trengte ikke å fremme en reguleringsplan, men kunne stengt direkte, sier Foss.

Han er enig med 22. julikommisjonens rapport om at staten må ta det største ansvaret for at Grubbegata ikke ble stengt.

– Hadde staten forstått sitt eget regelverk, hvilket det nå har gjort, kunne de stengt gaten øyeblikkelig, sier Foss.

Han sier han forstår at kommunen hadde motforestillinger mot stenging.