Hopp til innhold

Mener studentene blir behandlet som slaver

Tidligere studenter ved DRH Norway, tidligere kjent som Den reisende høgskole, mener de ble villedet og utnyttet som billig arbeidskraft. Arbeidstilsynet mener skolen driver ulovlig.

Tidligere studenter ved DRH Norway, tidligere kjent som Den reisende høgskole, mener de ble villedet og utnyttet som billig arbeidskraft. Arbeidstilsynet mener skolen driver ulovlig.

VIDEO: Adi Badescu ville til Afrika, men mener han ikke lærte noe annet enn å samle inn klær på DRH. Han vil nå reise på egen hånd.

DRH Norway tilbyr en utdanning innen u-hjelp, og en del av utdanningen er en lengre reise til en annen verdensdel for å jobbe med ulike utviklingsprosjekter.

Skolen driver informasjonsvirksomhet i Romania, Ungarn og Tsjekkia, og samtlige elever ved skolen er østeuropeere.

Rumenske Adi Badescu forteller at han meldte seg inn som student ved skolen sommeren 2011, etter å ha sett en annonse som lovte en reise til Mosambik, India eller Brasil.

– De fleste som velger å dra til denne skolen har et ønske om å reise til Afrika eller India for å hjelpe mennesker. Men skolen bryr seg ikke om dette, de bryr seg bare om å tjene penger, sier Badescu.

Innsamling fra UFF-containere

Studentene må samle inn klær fra landets UFF-containere.

Foto: Privat

DRH Norway jobber blant annet med å hente inn klær som samles inn via UFFs containere rundt om i Norge. Elevene hevder de blir brukt aktivt til dette, der de må jobbe ulovlig lange arbeidsdager uten skikkelige lønnsordninger.

– Jeg hadde ikke noe imot å jobbe, heller ikke med innsamling av klær. Vi trodde at klærne ble sendt til Afrika, men så fant vi ut at de ble solgt og at ingen av oss vet hvor pengene blir av, sier Badescu.

Får pålegg av Arbeidstilsynet

Skolen hevder de ikke kan anses som en arbeidsgiver, og at elevene driver en form for dugnadsarbeid. Det er ikke Arbeidstilsynet enige i.

I en fersk tilsynsrapport skriver Arbeidstilsynet:

«DRH Norway må inngå skriftlige arbeidsavtaler med alle ansatte i henhold til arbeidsmiljølovens krav, det vil i praksis si at avtale med alle kursdeltakere må inngås.»

– Vi mener at det ikke er lovlig å drive på denne måten. Dette er arbeidsforhold, og arbeidstakeren skal ha en arbeidsavtale, sier regiondirektør Kjell Haugen til NRK.

Arbeidstilsynet gjennomførte også et tilsyn hos DRH Norway i juni i år, der de kom med pålegg om verneombud og dokumentasjon på arbeidstid, avtaler og lønnsslipper. Bakgrunnen var en arbeidsulykke i 2011, der en student fikk ødelagt synet på det ene øyet.

– De bruker mye tid på å tjene penger til egen skolegang og finansiere skolens drift. Varigheten og omfanget er såpass betydelig at vi mener at de skal ha det vernet arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven, sier Haugen.

Tjente 20 kroner i timen – fikk ikke penger

Flere av studentene hevder de måtte jobbe lange arbeidsdager uten å få betalt. Adi Badescu forteller at de tjente «virtuelle» penger, og at lønna uansett var ekstremt lav.

– På papiret ble jeg betalt 20 kroner i timen. Men vi så aldri noe til pengene. Det var et system der pengene vi tjente ble overført til en konto, og derfra ble kost, losji og fremtidige kurs trukket, sier Badescu.

Innsamling fra UFF-containere

Studentene skal ha samlet inn flere hundre tonn klær i måneden.

Foto: Privat

I tillegg til å samle inn klær, ble Badescu blant annet satt til å rive en hytte uten tilstrekkelig verneutstyr.

– Men det verste er at man fortsatt skylder skolen penger. Det vi tjente var aldri nok, så skolen hadde alltid overtaket. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre for å gjøre ledelsen fornøyd og bli gjeldfrie, sier han.

Badescu mener skolen kun er ute etter billig arbeidskraft, og at det var obligatorisk å reise rundt i hele landet for å tømme UFF-containere. De skal ha samlet inn flere hundre tonn klær hver måned.

– Det de gjør er å bruke mennesker, hovedsakelig fra Øst-Europa, som billig arbeidskraft. De bryr seg ikke om hva studentene føler eller vil gjøre med livene sine. De vil bare ha penger, og det er alt, sier han.

Badescu og flere andre studenter ble også sendt ut for å finne jobber. De måtte haike til byene de ble tildelt, noe som for hans del endte med en 15 timers tur til Ålesund. Språkproblemer gjorde at de verken fant jobb eller noe sted å bo.

– Man lærer ingenting

Adi Badescu

Adi Badescu fra tiden ved DRH.

Foto: Privat

DRH Norway kjøpte Hornsjø høyfjellshotell ved Lillehammer på midten av 1980-tallet etter at de mistet statsstøtten. DRH Norway har ikke vært godkjent som skole i Norge på om lag 30 år, men har likevel markedsført seg slik.

Skolen ble nektet godkjenning som folkehøyskole av Lånekassen i 1983, og i 2010 måtte de endre navn da de heller ikke hadde lov til å kalle seg en høyskole.

– Jeg kan ikke kalle det en skole. Den har ingenting til felles med et utdanningssystem av noe slag. De er ikke lærere, de har ikke timer, man lærer ingenting om hva man gjør i Afrika. Det er bare et sted der slaver samles, sier Badescu.

Ifølge Badescu vet ingen av studentene hvor pengene blir av eller hva hovedmålet med oppholdet er.

Avventer drapssak

I mars i år ble hotellbestyrer og høyskoleleder Gert Olsen drept med kniv på Hornsjø høyfjellshotell.

En 24-årig rumener er tiltalt for drapet, og saken skal opp i Sør-Gudbrandsdal tingrett på Lillehammer 26. november.

24-åringen, som var elev ved skolen, mener han handlet i nødverge. Han skal ha fryktet å bli kastet ut, og hevder skolen utnytter elevene.

Ledelsen i DRH Norway vil ikke la seg intervjue av NRK.

Daglig leder Ole Bloch skriver i en epost til NRK at de ikke vil svare på anklagene før dommen er falt etter rettssaken på Lillehammer, men at de vil svare på Arbeidstilsynets pålegg.

– For øvrig avviser høyskolen anklagene som grunnløse, skriver Bloch.

Drap på Hornsjø høyfjellshotell

Høyskolelærer Gert Olsen ble drept på Hornsjø høyfjellshotell i mars.

Foto: Sara Myhren Kornberg / NRK

AKTUELT NÅ