Hopp til innhold

Strid om kvotering i brannvesenet

Av rundt 12.000 hel- og deltidsansatte i brann- og redningsetaten her i landet, er bare vel 100 kvinner. Likevel er kvinnekvotering omstridt blant de ansatte.

Brannbil illustrasjon

Kjønnskvotering er et diskusjonstema i brannvesenet.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

En av motstanderne er brannkonstabel Ingunn Selvåg. I en ytring på NRK.no kaller hun seg selv brannmann og feminist .

Hun er tilhenger av et mangfoldig arbeidsmiljø, og ønsker seg både mannlige og kvinnelige kollegaer, men ikke kvotering for å oppnå det.

Fagforbundet for kvotering

Karianne Hansen Heien

Karianne Hansen Heien er rådgiver i Fagforbundet.

Foto: Per Flakstad / Fagbladet

Det er Fagforbundet som organiserer brannfolkene. Rådgiver i Seksjon samferdsel og teknisk, Karianne Hansen Heien, bekrefter at kvotering er et tema som blir debattert.

– Fagforbundet er for kvinnekvotering i brann- og redningsetaten dersom kravene til kompetanse og fysikk er oppfylt. Dersom valget står mellom en mann og en kvinne som begge er kvalifiserte, så bør kvinnen få jobben, sier hun.

Heien understreker dette med være kvalifisert i en jobb som ofte er fysisk krevende og mentalt stressende.

– Verken menn eller kvinner i etaten ønsker et A-lag og et B-lag.

Hun kan ikke si i hvilken grad landets kvinnelige brannkonstabler er kvotert inn i yrket, men bekrefter at noen er det.

Karianne Hansen Heien poengterer betydningen av at forholdene ved de ulike brannstasjonene må legges til rette for kvinner.

– For eksempel finnes det mange steder ikke egne garderober og dusjer for kvinner.

Heien sier også at etaten mangler handlingsplaner for gravide kvinner, noe Fagforbundet har tatt opp.

– Mangfold kjempeviktig

Torbjørn Mæhlumsveen, leder i Trondheims brann- og redningstjeneste

Torbjørn Mæhlumsveen er brann- og redningssjef i Trondheim

Foto: NRK

Trøndelag brann- og redningstjeneste rekrutterte nye konstabler i sommer. Rundt 300 søkte, 18–19 ble tatt og fem av dem var kvinner.

– Mangfold i brannvesenet er kjempeviktig, sier brann- og redningssjef Torbjørn Mæhlumsveen.

– Vi må gjenspeile det samfunnet vi skal betjene som resten av det offentlige Norge.

Mæhlumsveen bekrefter at kvinneandelen ved siste opptak har skapt debatt internt, men forsikrer alle fem var kvalifisert på «alle måter.»

Kritikken har blant annet gått ut på at et par av kvinnene er så unge at de ikke hadde nådd opp dersom de hadde vært menn.

– Det er mulig at like godt kvalifiserte menn ikke nådde opp, og at kvinner gikk foran for å øke mangfoldet.

– Det er mange meninger om det meste. Mange mener kanskje at kvinneandelen denne gangen var for stor, men min jobb er å skape mangfold, sier Mæhlumsveen.

I Trøndelag brann- og redningstjeneste er det rundt 120 brannkonstabler i full stilling. Vel ti av dem er kvinner, og Mæhlumsveen mener kvinneandelen i Trøndelag er den høyeste i landet.

– Brann- og redningsetaten sysselsetter relativt færre kvinner på beredskapssiden generelt enn Politiet og Forsvaret. Derfor jobber vi bevisst for å rekruttere kvinner.

«Mange solide kvinner»

Ingunn Selvåg

Ingunn Selvåg er brannkonstabel og har skrevet en ytring om kjønnskvotering i etaten på NRK.no.

Foto: Kjetil Hasselgård

I ytringen sin skriver også Ingunn Selvåg om behovet for å legge til rette for kvinner i etaten som et alternativ til kvotering, og peker på at flere kommuner har prosjekter gående for å øke andelen kvinnelige brannkonstabler.

Hun slår fast at det heldigvis finnes mange spreke og solide kvinner som gjør en god jobb.

«Minne kvinnelige kollegaer er gode eksempler på det. For å få flere gode kvinnelige konstabler må man gjøre noe med hvor mange kvinner og hvilke kvinner som søker. Her må man tenke nytt. Man må tilrettelegge mer for de kvinnene som allerede er i tjeneste, slik at de fortsetter å trives og blir der lenger. Det man ikke må gjøre for å oppnå mangfold, er å senke kravene for enkelte søkergrupper. Man må ikke falle for fristelsen til å ta den snarveien som differensierte krav og kvotering er.»

Hun skriver også at brannvesenet leverer en redning og en omsorg som er kjønnsnøytral.

«Som tjenesteyter kan ikke brannvesenet påberope seg noe eksplisitt behov for å være representert med begge kjønn. Man kan altså ikke med bakgrunn i samfunnets behov argumentere for at kvinner skal kvoteres inn i de kommunale brannvesen.»

Selvåg avslutter slik:

«Jeg er brannmann og feminist. Jeg vil ha et mangfoldig brannvesen som yter optimalt i tjenesten for å redde liv og verdier. Jeg vil at vi strekker oss mot dette målet uten å ta i bruk differensierte fysiske krav eller kvotering. Jeg vil ikke at kravene skal senkes for noen av mine kollegaer, uavhengig av kjønn eller andre forskjeller. Dette er viktig; det handler om den tjenesten vi som brann- og redningsetat skal gi befolkningen og det handler om hjelpen vi som brannkonstabler må kunne gi hverandre.»

AKTUELT NÅ