Støre må svare for manglende helsehjelp til 22. juli-ofre

– Det fremkommer opplysninger om at etterlatte som sliter med store traumer ikke får kommunal helsehjelp, og det er ikke akseptabelt, sier Høyres Per-Kristian Foss.

Han sier til NRK at han vil sende et skriftlig spørsmål til helseminister Jonas Gahr Støre der Ap-statsråden må gjøre rede for oppfølgingen kommunene gir innbyggere som ble rammet av terrorangrepet i fjor.

Støttegruppen varslet om alvorlige mangler

Bakgrunnen er de rystende historiene etterlatte og pårørende fortalte under den første av fem høringer som skal hjelpe kontrollkomiteen å plassere ansvar for hva som gikk galt med norsk terrorberedskap den 22. juli 2011.

Den nasjonale støttegruppen var mest opptatt av å få fram at når det gjelder den helsemessige oppfølgingen i kommunene har minst like mye sviktet i etterkant:

• Flere etterlatte og berørte har ennå ikke fått den hjelpen de har krav på.
• Det er ingen kontroll over 22. juli-pengene staten ga kommunene.
• De berørte blir ikke tatt med på råd.
• Helsevesenet er for dårlige til å nå ut til de som ikke selv ber om hjelp.

– Jeg blir bestyrtet

Støttegruppens virkelighetsbeskrivelse førte til sterke reaksjoner blant politikerne.

– Jeg blir bestyrtet når jeg hører det, for vi må huske på at dette er mennesker som har opplevd store traumer og trenger hjelp, sier saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Geir Jørgen Bekkevold (KrF).

Støttegruppen har tidligere uttalt skuffelse over at 22. juli-kommisjonen ikke vurderte den psykososiale oppfølgingen i kommunene i sin rapport.

– Det var et stort savn og noe vi beklager sterkt, sa lederen for støttegruppen i Vestfold, Beate Vatndal, under tirsdagens høring.

– Helseoppfølging er ikke komiteens hovedfokus

Men heller ikke Stortingets kontrollarbeid kommer til å fokusere på kommunenes tilbud til terrorofrene, medgir Bekkevold.

– Vi ser i bakspeilet, og skal nå behandle redegjørelsene fra Stoltenberg og Faremo. Det er vår jobb, og så har vi Gjørv-kommisjonens rapport som et bakteppe for det, sier han til NRK.no.

Samtidig lover han at Stortinget ikke skal lukke øynene for det støttegruppen fortalte tirsdag.

– Når det er så stor variasjon i kommunenorge når det gjelder oppfølging, så er dette også et anliggende for Stortinget.

Bekkevold vil nå diskutere saken med KrFs stortingsgruppe for å se om de skal ta opp problemet enten i helsekomiteen eller i kommune- og forvaltningskomiteen.

Også Anders Anundsen (Frp) mener opplysningene støttegruppen kom med under høringen må få konsekvenser.

– Når det skjer slikt bør man kanskje være bedre på en mer nasjonal koordinering for å sikre at kommunene gjør den jobben de er satt til, sier han til NRK.no.

Ap: – Dette er en sak for regjeringen

Martin Kolberg, som representerer Arbeiderpartiet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, mener det er viktig å få alle fakta på bordet.

– Vi har jo fått rapporter om at dette fungerte, og når vi hører en slik konkret kritikk som vi hører her, er det helt nødvendig at regjeringen følger opp dette.

For da kommunene evaluerte sitt arbeid opp mot pårørende og etterlatte etter terroren, kom de fram til at de hadde gjort en strålende innsats.

Samtidig tikket det inn med bekymringsmeldinger til den nasjonale støttegruppen.

– Den første evalueringen fikk vi etter to måneder, og der var det ingen varsler om at noe sviktet. Selv hadde vi fått inn over 50 meldinger om mangler, forteller Trond Henry Blattmann som leder den nasjonale støttegruppen.

Krever uavhengig gjennomgang

Støttegruppen krever nå en uavhengig gjennomgang av hva de over 130 millioner kronene staten ga i såkalte skjønnsfrie midler til kommunene.

Under høringene kom det fram at 50 millioner kroner ble delt ut etter at flere av kommunene hadde lagt ned sine tilbud.

– Men når vi etterspør hvor midlene er, får vi ingen svar, sa styremedlem Elke-Maria Bunk under høringen.

Hennes sønn overlevde massakren, men både han og familien hadde behov for oppfølging i etterkant.

Ifølge Bulk er mange familier i samme situasjon fullstendig overlatt til seg selv.

Nå krever hun at noen tar ansvar for at mange av støttegruppens medlemmer oppfatter hjelpen som både tilfeldig og mangelfull.

– Kommunene har evaluert seg selv på samme måte som politiet. Nå vil vi ha en selvstendig gjennomgang, sier hun.