Én spaner skal spore opp 3000 etterlyste i Oslo

Antallet etterlyste på frifot har økt kraftig på kort tid og utviklingen er ikke under kontroll, advarer politiet.

De siste to årene har økningen vært på nesten 3000 personer. Mange er mistenkt eller dømt for vinning, vold, voldtekter, narkotika og drap. Hver måned kommer 60–70 nye navn på listene.

En spaner NRK møter er den eneste i Oslo politidistrikt som kun jobber for å finne etterlyste.

– Det er ganske enkelt å være kriminell og etterlyst i Norge, fordi det er liten sjanse for å bli tatt, konstaterer spaneren overfor NRK.

Kraftig økning

– For 20 år siden var det en stor enhet på 12 spanere som var ute. Ble du etterlyst i Oslo, ble du tatt med en gang, forteller politimannen.

Han mener hans jobb har blitt umulig.

– Hovedårsaken til frustrasjonen er at vi ikke får reist ut og tatt dem, på grunn av at vi ikke har ressurser. Politiet satser ikke på det, mener spaneren.

– Skal jeg sitte og se på denne listen som øker med tusen mann fra år til år? De gir oss ikke lov til å ta dem, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

Voldtektsmann på frifot

– Å ha et liv slik som jeg har nå, unner jeg ingen, sier «Irene» til NRK.

Hun ble banket opp og voldtatt i sin egen stue. I dag sitter hun i sin egen leilighet og forsøker å komme seg videre.

Gjerningsmannen er fortsatt på frifot. Nå er han også siktet for fem andre voldtekter.

– De hadde ham inne til avhør. Hvorfor tok de ham ikke inn i varetektsfengsling da? spør «Irene».

Voldtektsofferet får ikke tanken på gjerningsmannen ut av hodet.

– Noen ganger føler jeg at jeg ser ham. Da rabler det for meg. Jeg får panikkanfall, jeg får ikke puste, og jeg tror at jeg skal dø, forteller hun.

«Irene» var i full jobb med høyere utdanning før hun ble banket opp og voldtatt. Nå har hun blitt sosialklient.

– Det kommer sikkert til å bli litt bedre, men jeg har ikke noe rettssikkerhet. Jeg føler meg ikke trygg i mitt eget land, i min egen leilighet. Det vet jeg ikke om kommer til å gå over, forklarer voldtektsofferet.

– Hadde de fått buret ham inne, hadde jeg i hvert fall følt at jeg hadde vunnet, sier hun.

Politiet: – Mangler ressurser

Politiet skulle gjerne ha gjort mer, men mener det skorter på ressursene.

– Vi har motivasjon og kompetansen til å fange hvem som helst, når som helst, og hvor som helst. Det eneste vi mangler er tilstrekkelig med tid og ressurser til å gjøre det, sier Anders Oksvold, leder for savnet-gruppen i Oslo politidistrikt, til NRK.

Ledelsen i politiet innrømmer at de ikke har kontroll. Jakten på etterlyste er nedprioritert.

– Hva tror du det gjør med folks rettsfølelse at det er så mange etterlyste nå?

– Jeg antar at det er bekymringsfullt for folk også, slik det er for politiet.

– Å ha, slik som i Oslo nå, 3000 etterlyste som vi ikke har kontroll på hvor er, og når mange av dem begår til dels grov kriminalitet – det vil jeg tro at befolkningen ikke er tilfreds med.

(Saken fortsetter under bildet)

– Vanskelig å planlegge

Annenhver mann som møter opp til soning i Hof fengsel i Vestfold, møter ikke opp når de skal.

– Det er vanskelig å planlegge gjøremål når vi ikke hvor mange som dukker opp. Det er det største problemet, sier fengselsbetjent Lars Rui til NRK.

Dagen NRK er på besøkt, møter bare én av de seks som egentlig skulle møte opp.

Personer som soner for første gang møter som regel opp til soning, mens gjengangerne ikke tar oppmøtet like alvorlig.

Assisterende fengselsdirektør i Hof fengsel, Tevje Haare, viser frem en arkivskuff full av mapper over personer som ikke har møtt til soning, men som fengselet har etterlyst.

– Det burde ikke ha vært noen der, sier Haare.

Få konsekvenser

NRK får møte to som ikke møtte til soning da de skulle.

– Det var jul, og jeg har to barn og en samboer, og ønsket å feire sammen med dem, forklarer «Øystein» til NRK.

– Jeg var ikke ferdig med raidet mitt. Jeg sliter med alkoholen, og av den grunn er man litt ovenpå når man er ruset, sier «John».

Ifølge assisterende fengselsdirektør Tevje Haare ser mange at konsekvensene ikke trenger å bli så store.

– I praksis ser vi at det får så små konsekvenser for den enkelte om de møter på tiden eller ikke, at dersom man selv velger å prioritere annerledes enn det som står i innkallingsbrevet, er det ikke sikkert at det får all verdens å bety for dem senere, påpeker Haare.

NRK har forsøkt å få politidirektøren til å kommentere saken, men direktoratet mener utfordringene med så mange etterlyste er politiets og domstolenes problem.