– Ikke rustet til å behandle soldater som vender hjem

Først nå får krigsveteraner fra borgerkrigen i Libanon den hjelpen de trenger.

– Det siste jeg husker er at jeg gikk om bord i et helikopter i Beirut, da vi hadde muligheten til å komme oss bort derfra. Etter det husker jeg ingenting, sier Arve Marcelius Aasbak til NRK.

Det har gått 23 år siden han tjenestegjorde i Beirut. Som eneste nordmann var Arve med i en liten FN-gruppe på sju mann. Oppgaven var å kjøre fredsutsendinger mellom militsgruppene som bombet og skjøt i stykker byen.

Får behandling etter 23 år

Alene og uten forsyninger og uten kontakt med omverdenen ble gruppen til slutt løftet ut med helikopter.

– Jeg husker ikke hjemkomsten eller hvor vi landet, eller hva jeg gjorde i tiden etterpå. Det tok ganske lang tid før det begynte å komme vage minner tilbake, forteller Aasbak.

Først nå går Arve i samtaleterapi for å få behandlet sin sykdom, Posttraumatisk stresslidelse, PTSD.

– Det er mange glassbiter i livet mitt. Litt av poenget må være å samle de da, og plukke opp alle småbitene og sette de sammen igjen.

Etter år med tung og meningsløs medisinering frykter han at kvinner og menn som har tjenestegjort i Afghanistan skal måtte oppleve det samme som ham.

Siden 2001 har Norge sendt mer enn 7000 soldater til Afghanistan.

– Tror du at Norge har et apparat som kan ta seg av disse menneskene?

– Jeg vet at det ikke er et apparat som er i stand til det, konstaterer Aasbak.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Nei, vi har ikke et slikt apparat

– Vi har vel egentlig ikke et slikt apparat. PTSD er en ganske ny diagnose og er en vanskelig lidelse å behandle. Vi har også en relativt kort historie i forhold til å kunne gi dette behandlingstilbudet, sier Gro Nore, leder i avdeling for angstlidelser ved Modum Bad til NRK.

Hun forteller at det er svært få steder i Norge man kan få et skikkelig tilbud for å behandle PTSD.

– Det er nok ikke slik at alle som merker dette vil komme under behandling så raskt som de selv skulle ønske, sier Gro Nore.

– Helsevesenets ansvar

Generalmajor Robert Mood, som var sjef for observatørstyrken UNSMIS i Syria fram til juli i år, sier at det ikke er Forsvarets rolle å ha den type tilbud som behandler blant annet PTSD.

– Det er ikke Forsvarets rolle å ha denne type behandlingsinstitusjoner som for eksempel Modum Bad. Det er et samfunnsansvar å ta imot veteranene når de kommer hjem. Men det Forsvaret har blitt mye bedre på er å utruste de, trene de, følge de opp underveis og gi dem mellomlanding på vei hjem, sier Mood.

– Og til min store forundring har jeg for eksempel selv, femte gangen jeg nå er på vei hjem fra et oppdrag, fått et hyggelig brev i posten om at jeg er invitert til en samling med alle de enkeltpersonene som har vært ute. Vi skal da sette oss ned og bearbeide våre erfaringer, forteller Mood.

– Vi skal ta imot veteranene, høre på de og guide de i riktig retning, men det er helsevesenet, Nav, statens pensjonskasse, det er det samlede apparatet i Norge som skal ta imot og holde i disse typer saker så lenge disse veteranene trenger det, sier Mood.

Investerer 25 millioner i lavterskeltilbud

Modum Bad investerer nå 25 millioner kroner i et nytt lavterskeltilbud til mennesker som sliter psykisk, men også her kan det ta lang tid.

– Nå har helsemyndigheten vært veldig oppmerksomme på 22. juli. De har fått veldig mye oppmerksomhet i media, med rettssaken og alt, sier Nore.

– Afghanistan guttene og jentene kommer nok mer stillferdig hjem til Norge og får nok ikke det samme fokuset, men kan ha det samme behovet, sier Nore.