Datatilsynet: – Folk tror mer overvåkning rammer andre enn dem selv

– Jeg blir jo bekymret over at det er en økning i folks aksept av kontroll og overvåkning, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon til NRK.

I en nylig undersøkelse utført av Institutt for samfunnsforskning svarer hele 72 prosent av de spurte nordmennene at de ønsker at staten skal få utvidende fullmakter til overvåkning og kontroll på borgernes internettaktivitet for å hindre kriminalitet.

«DE ANDRE»: Ifølge Bjørn Erik Thon i Datatilsynet tror nok mange nordmenn at overvåkning bare rammer «de andre», og «de som man bør overvåke», og ikke dem selv.

Foto: Kristin Granbo/NRK

– Jeg tror nok at det er en ganske sterk tilbøyelighet til at folk tror at overvåkning bare rammer «de andre», og «de som man bør overvåke», og ikke en selv, poengterer Thon.

• LES: Spår mer overvåkning i Norge etter terrorangrepet
• LES OGSÅ: Du overvåkes ulovlig hver dag

– Føler trygghet når politiet overvåker

På Majorstua i Oslo er Karl Herman Kupen ute på luftetur med hunden sin. Han mener politiet burde prioritere overvåkning for å forhindre et nytt 22. juli.

– Jeg føler det som en personlig trygghet hvis jeg vet at det er folk der ute som overvåker skikkelig, sier den eldre herremannen til NRK.

Karin Blixrud, som spasserer noen kvartaler unna, er derimot av en annen oppfatning:

VIL FORHINDRE ET NYTT 22. JULI:Karl Herman Kupen sier det bør være politiets plikt å overvåke innbyggerne på nett.

Foto: Kristin Granbo/NRK

– KAN BEGRENSE DEN PERSONLIGE FRIHET: Karin Blixrud er generelt skeptisk til økt statlig overvåking av borgerne.

Foto: Kristin Granbo/NRK

Kvinnen forteller at hun selv har hatt personlig erfaring med statlig overvåking i andre land, noe hun ikke anbefaler i Norge.

• LES OGSÅ: – Styresmaktene vil trappe opp den hemmelige overvåkinga

På vei ut i høstlufta i Oslo sentrum er Kristian Gjærstrøm mer positiv til å gi politiet mer tilgang på hvermansens private gjøren og laden.

– Når man ser at politiet løser saker ut fra elektroniske spor som overvåkningskameraer og sånt, så synes jeg det er vanskelig å avvise den muligheten, sier han.

– Det er viktig å oppklare kriminalitet, og den omkostningen det er med litt økt overvåkning, den tror jeg vi må være forbredt på å ta, sier Gjærstrøm.

– Vi har overdrevent tro på overvåkning

Direktøren i Datatilsynet sier han ikke er overrasket over at flere ønsker kontroll og overvåkning etter terrorhandlingene som rammet Norge 22. juli i fjor.

– Vi ser nok at folk har en overdreven tro på at overvåkning er det som hjelper, kanskje fordi det ikke er så mange tiltak man kan iverksette, sier han.

• LES OGSÅ: Nytt søkelys mot internett etter terroren
• LES OGSÅ: PST: – Nordmenn kan føle seg trygge

Thon viser til erfaringer med kameraovervåkning, som mange nordmenn er tilhengere av.

– Men mange steder så skrus nå kameraene ned fordi man ser at de ikke har noen effekt, forteller direktøren.

• LES MER: Overvåkningen øker, men kriminaliteten består

Thon mener Norge vil tape noe vesentlig som samfunn dersom politikerne velger å gå i retning av mer overvåking og kontroll. Han sier det vil bryte ned folks trygghetsfølelse og tillit til hverandre.

– Så vi må veldig, veldig nøktert og kritisk vurdere alle forslag som kommer om økt overvåkning, og foreta gode avveininger mellom effekten på den ene siden og personvern og den personlige friheten på den andre siden.

Tror på normalisering og 22. juli-kommisjonen

Ifølge Thon er det flere som peker på at sterkere kontroll og videre fullmakter i loven ikke er veien å gå.

Han trekker fram 22. juli-kommisjonens konklusjon om at det ikke var lovgivningen som det var noe feil med den katastrofale dagen, men organisering, strukturer og ansvarslinjer som sviktet da 77 mennesker ble drept.

– 22. juli-kommisjonen sier at man ikke bør rokke i balansen som er i dag mellom etterforskningstiltak, overvåkningstiltak og personvernhensyn, sier Thon.

Samtidig er Datatilsynet opptatt av at man ikke skal overdrive frykten i samfunnet.

Thon viser til undersøkelsen fra Instiutt for samfunnsforskning som sier at det er en sammenheng mellom de som er redde for et nytt terrorangrep og ønsket om sterkere kontroll fra myndighetenes side.

Han tror folkets aksept for strengere kontroll blir dempet i det lange løp.

– Jeg tror det er helt sentralt at det sendes ut klare, politiske budskap om at vi faktisk ikke lever i et farlig land, men at vi fortsatt lever i et trygt land, slik at det kan være med på å dempe folks frykt og også aksept for mer overvåkning, sier han.