Stoler ikke på Faremos nødnett-svar

Slik reagerer stortingspolitiker Ingjerd Schou (H) på svarene hun får fra Faremo.

I et skriftlig spørsmål datert 7. september ber hun statsråden redegjøre for framdriften og samtidig garantere at Norge vil få det nødnettet Stortinget har bestilt.

Tre dager senere avslører NRK en hemmelig kontrakt som viser at nødnettet skal dekke langt mindre av Norge enn det politikerne vedtok i 2010.

• BAKGRUNN: Nedjusterer dekningskravet

I den første kontrakten som Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) inngikk med leverandøren Motorola, skulle 79 prosent av landet dekkes. Men i den nye rapporten kommer det fram at kun 70 prosent av landet får dekning.

Se faktaboks om det nye nødnettet nederst i saken.

Viser til gammel dekningsgrad

Men 14. september – altså fire dager etter NRKs avsløring – svarer Faremo at alt går etter planen:

«Nødnett skal bygges som besluttet av Stortinget. Prop. 100 S (2010-2011) sier at det ved landsdekkende utbygging er en målsetting at Nødnett skal dekke 79 % av landarealet og nær 100 % av befolkningen,» skriver hun.

– Svaret betrygger ikke, sier Schou til NRK.no.

Høyre-politikeren sier tilliten til nødnettet er på et bunnivå etter avsløringene om at sambandet ikke fungerer innendørs. Verken PST, brannmenn eller helsepersonell stoler på systemet.

– Svaret fra Faremo samsvarer ikke med tilbakemeldingene fra brukerne. Derfor lurer jeg på om hun bevisst feilinformerer eller om hun ikke får god nok informasjon, sier Schou.

Faremo: 79 prosent ligger fast

Grete Faremo avviser at hun gir feil informasjon til Stortinget.

Men på spørsmål fra NRK.no om hun har sett kontrakten som nedjusterer dekningsgraden, svarer hun unnvikende.

I stedet henviser hun til den opprinnelige kontrakten der dekningskravet samsvarer med Stortingets bestilling.

– Vi skal ha en nærmest hundre prosent dekning der folk bor, og vi skal ha en så god geografisk dekning som mulig, som er 79 prosent, sier hun.

– Så 79 prosent ligger fast?

– Det er utgangspunktet for kontrakten, ja.

Se hele intervjuet med Faremo. Artikkelen fortsetter:

DNK advarer mot lekkasjer til media

Også Direktoratet for nødkommunikasjon lover at Stortingets vedtak om dekning står ved lag.

De vil imidlertid ikke kommentere den hemmelige kontrakten NRK avslørte, men skriver på sine nettsider at den må tolkes «teoretisk»

«På generelt grunnlag kan vi si at dekningsgrad i en innledende fase må ses på som et utgangspunkt - en foreløpig, teoretisk beregning av dekning som gir et øyeblikksbilde av et prosjekt i utrullingsfasen,» skriver DNK.

Samtidig tar direktoratet grep for å unngå at offentligheten får kjennskap til avtalene de inngår med leverandøren.

Artikkelen fortsetter under bildet:

I et brev til alle etater som har mottatt nødnettkontraktene truer DNK med sanksjoner mot dem som offentliggjør taushetsbelagt informasjon.

«Vi henstiller derfor alle om å vise varsomhet med hvem som får tilgang til nødnettkontraktene,» skriver direktør Tor Helge Lyngstøl og viser til NRKs avsløring.

• Les også: Trygler Motorola om å forsvare nødnettet

KrF: – Hvorfor blir dekningen lavere?

Ifølge Hans Olav Syversen i KrF forsterker dette inntrykket av at de har noe å skjule.

– Det virker mot sin hensikt, sier han.

Heller ikke han blir beroliget av svarene Faremo ga til Schou. Torsdag sendte han en ny liste med spørsmål til statsråden:

«Hva er grunnen til at dekningen blir lavere enn opprinnelig forutsatt og gir det i tilfelle prisavslag ? På hvilken måte mener statsråden at Stortinget er orientert om disse endringene?»

– Jeg lurer på om departementet har sett den riktige kontrakten, og om de vet hva som virkelig er status, sier Syversen til NRK.no.

Vil ikke bevilge mer penger før han er trygg

Kritikken fra brukerne gjør han bekymret for om Norge er i ferd med å bygge ut et nødnett som ikke fungerer og som nødetatene ikke har tillit til.

– Og så lenge den tilliten ikke er tilstede, kan ikke Stortinget sitte stille, sier han.

Syversen er spent på hva det kommende statsbudsjettet vil si om nødnettet.

– Det kommer nok ønsker om nye bevilgninger, men før vi går med på det må vi være sikre på at vi får et system som fungerer, sier han.