Hopp til innhold

– Prinsesse Ragnhild var nok glad for å slippe rampelyset

Prinsesse Ragnhild ofret apanasjen og tittelen som kongelig høyhet da hun giftet seg, men var aldri bitter for det. Tvert i mot.

– Siden hun var veldig sjenert, var hun nok glad for å slippe unna representasjonen, sier Annemor Møst, tidligere hoffreporter i VG.

Hun møtte prinsesse Ragnhild flere ganger, og betegner henne som en sjenert kvinne som likevel var varm, åpen og likefrem når hun først kom i snakk med folk. Et liv i det kongelige rampelyset var aldri noe hun traktet etter, og et offer hun ikke hadde store problemer med da hun som en av de første kongelige på svært mange år giftet seg borgerlig i 1953.

Innslag i Dagsrevyen 16.9. 2012.

Prinsesse Ragnhild er død

Fordi hennes ektemann, skipsredersønnen og motstandsmannen Erling Lorentzen, ikke var kongelig, måtte hun gi avkall på tittelen Hennes kongelige høyhet, samt den årlige apanasjen.

Stor debatt

– Man skulle tro det var et drømmeopplegg at en prinsesse gifter seg med en krigshelt, men forholdet møtte sterk motstand. Både kong Olav og prinsesse Märtha var motstander av forholdet, men hun greide å overtale sin far, sier historiker Trond Norén Isaksen.

Kongebiograf Per Egil Hegge sier at det vakte stor debatt i det norske samfunnet da dette skjedde.

Prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzen bryllup

KONTROVERSIELT: Bryllupet mellom prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzen i 1953 skapte stor debatt.

Foto: NRK

– Det var ikke så lett som vi kanskje tenker i dag at det var. Prinsesse Ragnhild var banebrytende. Det var ikke lett å få tillatelsen fra kong Haakon, som da var over 80 år og ikke akkurat en radikaler, sier han.

Etter bryllupet flyttet de til Rio, som prinsessen selv har sagt var et eksil de ble sendt i etter bryllupet.

annemor

VARM OG ÅPEN: Den pensjonerte hoffreporteren Annemor Møst møtte prinsesse Ragnhild flere ganger. – Hun var varm og åpen, sier hun.

Foto: NTB Scanpix

– Der levde de et anonymt og tilbaketrukket liv, sier Møst.

– I og med at de flyttet til Brasil, unngikk de en debatt om Lorentzens rolle i det norske samfunnet, sier Isaksen.

Da prinsesse Ragnhild ble født i 1930, var hun daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märthas førstefødte. Men loven tilsa at det kun var menn som kunne overta tronen. Senere fikk hun en bror, nåværende kong Harald, i tillegg til lillesøsteren, prinsesse Astrid.

– Kronprinsesse Märtha døde jo tidlig. Man kan vel si det slik at prinsesse Astrid var bedre rustet til å overta som kongefamiliens førstedame enn prinsesse Ragnhild, sier Møst.

Dagsrevyens dekning av prinsesse Ragnhilds død 16.09.12.

VIDEO: Dagsrevyens dekning av prinsesse Ragnhilds død.

Nært forhold til kong Olav

Til tross for at hun brøt tradisjonell kongelig kutyme ved sitt valg av ektemann, skadet ikke dette forholdet til hennes far.

Flagget fires på halv stang på Slottet

PÅ HALV STANG: Slottet flagget på halv stang da nyheten om prinsesse Ragnhilds død ble kjent søndag.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

– Hun var gjennom alle år den som sto sin far nærmest, sier Møst.

Det inntrykket sitter også Isaksen igjen med.

– Hun var viktig for kong Olav, det har også hennes søster prinsesse Astrid sagt at hun var kong Olavs øyensten, ingen tvil om at de hadde et nært forhold. I Brasil representerte hun Norge, det var et pent hus for nodmenn, og hun var også beskytter for de hørselshemmedes landsforbund der, som hun har vært det i Norge.

Per Egil Hegge

BANEBRYTENDE: – Prinsesse Ragnhild var banebrytende, sier kongebiograf Per Egil Hegge om hennes borgerlige bryllup.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

De tette båndene var nok dessuten grunnen til at hun brente de private brevene hun hadde fått fra sin far etter hans død. Det vakte stor oppsikt, særlig fordi mange historikere mente at de hadde historisk verdi og derfor burde offentliggjøres.

– Han skrev brev til henne hver søndag. Disse brevene brente hun senere under henvisning til at de var private. En del faghistorikere syntes ikke det var særlig bra, sier Hegge.

– Brevene var ikke skrevet med tanke på offentlighet. Jeg ville også brent de brevene, sier Møst.

Det var ikke eneste gangen prinsesse Ragnhild vakte oppsikt med sterke meninger. I februar 2004 skapte hun overskrifter da hun i et TV-program kom med kritiske bemerkninger til kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louises valg av ektefeller. Blant annet sa hun at de «hadde hatt heller dårlige rådgivere».

- Jeg er ikke så overbegeistret for disse to barna som har giftet seg. Men det har jeg ikke noe med. Det er ikke mine barn, sa hun.

Prinsessen henviste til sin egen mann og mente han var en «litt annen kategori» enn kronprinsesse Mette-Marit og Ari Behn.

- Han har jo en skikkelig jobb, sa hun.

– Prinsesse Ragnhild var et menneske med meningers mot. Hun sa også klart ifra om hva hun syntes om neste generasjon, at de hadde hatt dårlige rådgivere når de inngikk ekteskap. Kong Harald ble spurt om hva han syntes om det, og da svarte han: Sånt forekommer i alle familier, og nå som dere ser, også i de beste familier, sier Hegge.

AKTUELT NÅ