Krisedatabase ble stanset i 2010: – Ville trolig gitt gevinst 22. juli

Hvor er nærmeste båt, helikopter eller slukningsutstyr og hvem kan skaffe det raskest mulig?

Slike spørsmål skulle pilotprosjektet Narre – Nasjonalt Ressursregister for Redningstjenesten – sørge for å gi ansatte i nød- og redningstjenester over hele landet svar på.

Storberget skyldte på pengemangel

Men i 2010 bestemte daværende justisminister Knut Storberget at han ikke ville bruke de 12 millioner kronene det kostet å videreføre prosjektet.

I lys av kritikken fra 22. juli-kommisjonen krever både Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Hovedredningssentralene at regjeringa vurderer Narre på nytt.

«Narre kunne gitt politiet og relevante redningsinstanser god og oppdatert oversikt over beredskapsressurser lokalt i Nordre Buskerud, regionalt og nasjonalt», konstaterer DSB i sin høringsuttalelse.

• Les høringssvarene fra DSB og HRS
  

Ressursene som ikke fant hverandre

I sin rapport slår 22. juli-kommisjonen fast at politiaksjonene i Oslo og på Utøya ble rammet av «ressursene som ikke fant hverandre».

Misforståelser og dårlig kommunikasjon førte til at tilgjengelige ressurser som båter og helikoptre ikke ble brukt:

«Politiet har heller ingen oversikt over hvilke ressurser andre nødetater har tilgjengelig, slik som Hovedredningssentralens helikoptre. Dette kunne ha vært relevant da et Sea King helikopter fra Rygge ble mobilisert og sto på Voldsløkka i Oslo, uten at noen i Politi-Norge var kjent med denne kapasiteten. Tilsvarende ville en enkel oversikt over hvilke båter som nødetatene hadde tilgjengelig i området, være relevant for Nordre Buskerud».

• Les også: Politiet tok omvei til Utøya
• Les også: Beredskapstroppen fikk feil info om båter
• Les også: Hadde ikke helikopter under terrorangrepene
• Les også: Regjeringen var kjent med svakheter i beredskap
  
  

– Kunne gitt politiet bedre oversikt 22. juli

Kommisjonen nevner at Narre gir nettopp en slik oversikt, og påpeker at prosjektet ble stanset selv om brukerne var fornøyde.

Ifølge Stein Solberg, redningsinspektør i HRS Sør-Norge, ville en landsomfattende og oppdatert Narre-database trolig ført til bedre samarbeid på tvers av etatene 22. juli. Et kart som viste hvor alle tilgjengelige ressurser var, ville trolig gitt dem som satt på operasjonssentralene bedre oversikt over situasjonen.

– Dette kunne igjen gitt en gevinst til dem som ble satt inn i innsats ute. Dersom informasjonen i tillegg automatisk hadde blitt delt og samordnet mellom politi, helse og brann vil det være underlig om det ikke hadde gitt en gevinst, sier han til NRK.no.

Også regjeringa skrøt av Narre

Solberg var selv initiativtakeren til Narre, som bygger på et internt ressursregister Hovedredningssentralene bruker.

Ideen går ut på at både frivillige organisasjoner og offentlige etater som politi, brann og helse selv legger inn hva de har av ressurser og hvem som styrer over dem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ved hjelp av et kart får alle som deltar i store redningsaksjoner eller kriser en total oversikt på tvers av geografiske grenser og etater.

Under prøveprosjektet kom det fram at også regjeringa hadde tro på databasen.

«Registeret vil kunne effektivisere utkalling av, og bistand fra rednings- og beredskapsressurser. Sentrale elementer i registeret er at alle ressurser er identifisert og lokalisert,» skrev Justisdepartementet om Narre i en stortingsmelding i 2007.

Frykter prosjektet dør ut

Hordaland var prøvefylke for prosjektet, og tilbakemeldingene fra brukerne var så gode at Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap gikk inn for å gjøre det landsdekkende.

Likevel sa Storberget nei. Ifølge Solberg i HRS fikk dette store konsekvenser.

– Det er klart at alle de gode samarbeidsprosessene som ble generert gjennom pilotprosjektet blir skadelidende av at det ikke skjedde noen videreutvikling, og Narre vil kanskje stoppe helt opp før eller siden, sier Solberg til NRK.no.

I september i fjor skrev VG at årsaken til at Storberget stanset Narre var at han heller ville bruke penger på Sivilforsvaret. Samtidig merket departementet seg at Politidirektoratet (POD) tvilte på om kartet Narre brukte ville dekke deres behov.

POD var også skeptiske til å legge inn sin egen informasjon i systemet, og fryktet at oversikten over politiets ressurser kunne komme på avveie.

Men POD har ikke selv klart å sørge for at politiet har en ressursoversikt på tvers av politidistrikter og nødetater.

«Fravær av informasjonssystemer gjør det vanskelig å styre en politioperasjon som berører flere politidistrikter, og det vanskeliggjør også PODs eventuelle rolle som tilrettelegger, selv om de ikke skal innta en operativ rolle,» skriver 22. juli-kommisjonen i sin rapport.

Regjeringa: – Vi skal se på saken

Ifølge Solberg i HRS er det nettopp politiet som har mest å tjene på Narre.

– Ytterligere samhandling i det daglige og deling av informasjon på tvers av nødetatene, vil i tillegg gi en ekstra gevinst. Denne gevinsten vil kunne ha en dimensjon man kanskje ikke ser fullt ut før ved neste krise, sier han.

Justisdepartementet kan foreløpig ikke si om de vil ta anbefalingene til Hovedredningssentralene og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til følge.

– Dette er blant de sakene som vil kunne bli vurdert i den samlede prosessen med meldingen som skal legges frem for Stortinget, skriver informasjonsavdelinga i en e-post til NRK.