Bedre utnyttelse av helsekronene, tidligere behandling av pasienter og mer ansvar til kommunene. Dette er noen av hovedtrekkene i samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012.
Flere pasienter behandles nå i kommunene på grunn av den nye helsereformen, men dette koster så mye at kommunene må kutte i andre tilbud som skole og eldreomsorg. Det viser en ny KS-undersøkelse NRK har fått tilgang til.
- Les også:
- Les også:
Betaler regningen for samhandlingsreformen
Det kan bli mindre penger til barnehage og skole når norske kommuner skal betale regningen for samhandlingsreformen.
KS har regnet ut at kommune-Norge har betalt to milliarder kroner fra egne budsjetter for reformen siden 2010.
– Når man får slengt 2 milliarder kroner i fleisen på denne måten, så tenker man med en gang at det er veldig mye penger. Men det er også en veldig viktig reform for kommunene, sier KS-direktør Helge Eide, til NRK.
- Les også:
- Les også:
700 millioner kroner i året
I samhandlingsreformen er også målet å styrke kommunenes økonomiske rammer. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover.
Flere pasienter blir skrevet ut raskere fra sykehusene med samhandlingsreformen, og da må landets sykehjem stå klare.
Derfor vil kommunene også i fremtiden ha store utgifter blant annet til midlertidige sykehjemsplasser.
KS-tall viser at kommunenes årlige driftsutgifter vil bli rundt 700 millioner kroner i året. Da må mange kommuner knipe, og det kan gå utover disse kommunetjenestene:
– Barnehage, skole og pleie- og omsorgstjenester, sier Eide.
– Hvert år vil det bli vanskeligere i kommunebudsjettene å hente ut penger til ting som er enda viktigere enn samhandlingsreformen, avslutter KS-direktøren.
