Regjeringen legger frem ny støtteordning for industrien

Formålet skal være å hindre at industribedrifter i Norge flytter sin virksomhet til land med svakere klimapolitikk.

LO, NHO og Energi Norge har etterlyst ordningen, av hensyn til konkurranseevnen.

– Vi vil legge til rette for en god utvikling for norsk industri. Derfor vil vi benytte handlingsrommet for slike ordninger, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Den nye ordningen skal forvaltes av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), og vil ha en varighet på i overkant av 7 år fra den fases inn 1.juli neste år.

Ordningen omfatter alle de 15 sektorene som i henhold til EUs retningslinjer er støtteberettigede. Dette inkluderer blant annet produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.

LES OGSÅ: Fryktar dyrare nettleige på straum

Kompensasjon for at vannkraften får CO2-påslag

Etableringen av systemet med klimakvoter i EU i 2005 har gitt økte kraftpriser også i Norge.

Ifølge regjeringen har det skjedd fordi kraftprodusentene velter deler av sine kvotekostnader over på kraftprisen.

Det fører til at også norsk vannkraft får et CO2-påslag, til tross for at kraften er utslippsfri. Dette har bidratt til å svekke industriens konkurranseevne sammenlignet med virksomheter i land uten slik klimaregulering.

– Ordningen vil lette byrdene for den kraftintensive industrien og sørge for at god klimapolitikk kombineres med god industripolitikk, sier næringsminister Trond Giske.

LES OGSÅ: Slik kan Norge rammes av Europa-krisen

Skal ikke bryte med EU-regler om statlige støtte

I EU er det åpnet for at CO2-kompensasjon kan skje innenfor retningslinjene for statsstøtte. Den norske ordningen skal knyttes tett opp til EUs måte å beregne støte på..

Målet skal ifølge regjeringen være å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk.

– Vi må sikre at industrien kan utvikle seg i en miljøvennlig retning uten at strenge miljøkrav medfører flytting av utslipp og karbonlekkasje, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Utviklingen i prisen for klimakvoter skal bestemme omfanget av ordningen fra år til år. En høyere kvotepris vil medføre større kompensasjon.