Krever at nødnett-sjefen går av

Hopp til innhold

Det nye nødnettet

Det nye nødnettet var klart til bruk 10. september 2015, og ble åpnet 1. desember samme år.
Det digitale nødnettet er landsdekkende, og skal gi brannvesen, helseetater, politi og PST muligheten til å kommunisere direkte med hverandre i en krise – eller terrorsituasjon.
Kommunikasjonen er kryptert, og med det avlyttingssikker.
Vedtaket om å sette i gang første byggetrinn for det nye nødnettet ble gjort i 2006. Stortinget bevilget 900 mill. kr til utbyggingen.
I Stortingsvedtaket fra 2011 fastsettes styringsrammen for utbyggingen av trinn 2 (resten av Fastlands-Norge) til 3,9 milliarder kroner og kostnadsrammen til 4,7 milliarder. Legger vi til grunn sluttkostnaden for utbyggingstrinn 1 og vedtatte styrings-/kostnadsrammer for utbyggingstrinn 2, så vil gjennomføring av utbyggingen av et landsdekkende Nødnett bli realisert med en sluttkostnad mellom 5,6 og 6, 4 milliarder kroner.
Nødnettet er blant regjeringens største satsinger innen samfunnssikkerhet. Oktober 2016 overførte regjeringen ansvaret fra Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
I 22. juli-kommisjonens rapport heter det at mange av sambandsproblemene man opplevde da terroren rammet Norge, oppstod i møtet mellom ulike sambandsløsninger.

(Kilder: NRK, Nødnett.no, DNK, DSB, regjeringen.no.)

– Nord-Norge kan ikke regne med moderne kommunikasjonsløsninger før i 2015, forteller Gilbert, som er klinikkoverlege ved universitetssykehuset i Nord-Norge.

Han forteller at det nye nødnettet verken har dekning innendørs eller i viktige områder hvor helsevesenet er avhengig av dekning.

– Dette er for dårlig for helsesektoren og så forsinket at det svekker helseberedskapen for hele landsdelen, tordner Gilbert overfor NRK.

Den siste uka har både politi, brann og helsearbeidere meldt klart ifra om at nødnettet ikke holder mål, på tross av at det ble opprettet et eget direktorat for å sikre at Norge fikk et nødnett som våre naboland.

LES MER: Brannvesenet meldt om nødnettproblemer i 2010
LES OGSÅ: PST varsler om store problemer med nødnett

Gilbert: – Udugelig ledelse

– Denne saken har vært håndtert så dårlig, og ledelsen i Direktoratet for nødkommunikasjon har vist sin udugelighet så mange ganger at de bør gå, sier klinikkoverlegen kontant.

Klinikkoverlegen mener dette i tillegg til den store forsinkelsen av et nødnett som både brannvesen, politi og helsevesen har et desperat behov for, burde få politiske konsekvenser.

– Ansvaret ligger jo hos justisminister Grete Faremo og regjeringen, men det er jo en rekke saker nå hvor justisdepartementet ikke leverer på områder av største betydning for beredskapen i Norge, sier Gilbert.

Han gjentar at ledelsen i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) burde ta sin hatt å gå.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Direktoratet: – Gilbert uttaler seg uten å vite

Direktøren i Direktoratet for Nødkommunikasjon, Tor Helge Lyngstøl, slår tilbake mot den krasse kritikken.

– Vår vurdering er at totalt sett, så ser dette ganske bra ut i den fasen vi er nå, svarer Lyngstøl.

Han sier dagens nødnett er i bruk av rundt 8000 brukere hver dag.

– De fleste, rundt 80-90 prosent, gir oss veldig bra tilbakemeldinger, selv om det selvfølgelig alltid vil være være noen som har noe som vil skal forbedre, legger Lyngstøl til.

Han sier direktoratets oppgave er å sørge for at deres brukere får en god brukeropplevelse, og at hele Norge skal få dette systemet fra 2015.

– Mads Gilbert krever din avgang, hva er din kommentar til det?

– Det avgjør ikke Mads Gilbert. Han har ikke vært involvert i dette prosjektet, og har ikke førstehåndskunnskap om hvordan dette prosjektet har blitt ledet, sier Lyngstøl.

– Så han uttaler seg uten å egentlig vite hva dette går ut på?

– Ja, svarer direktøren.

Beskylder justisdepartementet for hersketeknikk

Ifølge Gilbert har både helseforetaket og Helsedirektoratet sagt tydelig ifra om hvilke problemer det nye nødnettet har gitt for helsesektoren Østlandet, der systemet har blitt prøvd ut.

– Disse feilene er tydelig meldt fra om i systemet uten noen form for reaksjon fra justisdepartementet, som er et arrogant og lite lyttende departement, sier han videre.

En samlet helsesektor har talt imot justsidepartementets planer om å samle dagens tre nødnumre til ett, felles nødummer.

Ifølge Gilbert har helsevesenet en rekke ganger blitt møtt med hersketeknikk fra sentrale embetsmenn i justisdepartementet i arbeidet med nytt nødnummer.

– Det har vært et helt uutholdelig samarbeidsklima og en arroganse i forhold til andre faggrupper og viktige beredskapsgrupper i samfunnet, utdyper han.

Helseforetakene ikke med i 22. juli-høring

7. september er fristen for høringsrunden etter 22. juli-kommisjonens rapport. Gilbert retter også sterk skyts mot justisdepartementet for at de store helseforetakene ikke har blitt invitert til høringsrunden.

– Det er oppsiktsvekkende at justisdepartementet rett og slett har hoppet over alle de store helseforetakene, ambulansetjenstene og AMK-tjenesten.

Han omtaler høringsrunden som den viktigste i Norge siden krigen, og reagerer sterkt på at sykehusenes helsetjenester holdes utenfor.

– Dette er nok et forsøk fra justisdepartementet på å holde på makt, holde ting skjult og ikke åpne for en demokratisk behandling i hele beredskaps-norge, konkluderer Gilbert.

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo har ovefor NRK sagt at hun ikke ønsker ikke å kommentere saken. Justisdepartementet begrunner dette i en epost med at de arbeider med å følge opp 22. juli-kommisjonens rapport og skriver videre:

«Vi ber derfor om forståelse for at vi per nå ikke kan svare på alle detaljerte spørsmål i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens analyser og funn.»