Faremo strammer opp toppledelsen i politiet etter knusende rapport

Grete Faremo var på offensiven da hun snakket om beredskap under den politiske festivalen Arendalsuka onsdag ettermiddag:

* Klar på at politiet sviktet den 22. juli

* Misfornøyd med politiets egen evaluering

* Skal gi politidirektøren ny lederkontrakt

* Varsler nye instrukser for Politidirektoratet

* Lover å få mer ut av politiressursene

Mandag kom rapporten som slakter norsk terrorberedskap fra topp til bunn. Allerede nå varsler justis- og beredskapsministeren en oppstramming av ledersjiktet i norsk politi.

– Jeg ønsker en ny instruks for direktoratet for å tydeliggjøre roller og ansvar, og også gjennom lederkontrakten for å tydeliggjøre politidirektørens prioriteringer, sier justisminister Grete Faremo til NRK.no.

Under foredraget om «Nasjonal beredskap i en sårbar tid» sa hun at tiden er inne for å gi politidirektoratet tydeligere krav.

Nye krav til Mæland

Faremo vil heller ikke skjerme politidirektør Øystein Mæland fra nye krav.

– Jeg er også åpen for å styrke kravene til politidirektøren i hans virke, sa hun i sitt foredrag.

Men Faremo avviser at den nye instruksen betyr at Mæland må søke stillingen på nytt. Ifølge Ap-statsråden er hensikten å klargjøre hvem som har ansvaret for hva.

– Hva er det som er uklart i dag?

– For en leder er det helt nødvendig å få avklart hva som hører hjemme på strategisk nivå i departementet og hva som hører hjemme operativt, og dermed skal gjennomføres i direktoratet, svarer hun.

Omstridt direktør

Faremo kan foreløpig ikke si mer om innholdet i de nye instruksene.

– Det jobbes med dette nå, og det overordede er som sagt å tydeliggjøre rollene.

Samtidig avviser hun at dette betyr at hun ikke har tillit til politidirektør Øystein Mæland. Han har måttet tåle ramsalt kritikk som politiets øverste leder, både under og etter terrorangrepene i fjor.

I 22. juli-kommisjonens rapport kom det fram hvordan ingen i Politidirektoratet satte i verk terrorberedskapsplanene da Norge faktisk ble rammet av terror.

• LES SELV: Rapporten fra 22. juli-kommisjonen

Mæland har innrømmet at han ikke kunne planverket, og begrunner det med at han hadde vært kort tid i jobben som politidirektør.

I går kom det også fram hvordan Mæland feilaktig påsto at politiets egen evaluering ikke hadde tilgang til GPS-data fra politiets biler.

Politidirektøren mente de ikke hadde informasjonen og dermed ikke kunne komme med en så grundig gjennomgang som kommisjonen – men det stemte ikke.

– Jeg ser nå at Sønderlandutvalgets mandat, som tok utgangspunkt i politiets eksisterende planverk, ikke var godt nok som grunnlag for å trekke lærdom av 22/7-aksjonen fullt ut, sa politidirektøren etter at påstanden hans var avslørt som feilaktig.

Faremo: – Politiets evaluering var ikke god nok

I dag kom det tydelig fram at Faremo er misfornøyd med måten politiet har evaluert seg selv på i kjølvannet av terrorangrepene i fjor.

BAKGRUNN: Her er politi-svarene som kommisjonen er uenig i

– Vi har ikke klart evalueringen i etterkant, sa Faremo til nær fullsatt sal i kulturhuset i fødebyen Arendal.

Overfor NRK.no utdyper hun at hun tviler på om mandatet som Mæland ga til Søndervalg-utvalget var godt nok.

– Nå har vi fått Gjørv-rapporten, og det er nødvendig for meg å stille spørsmålet om vi har gode nok rutiner for egenevaluering.

Hun innledet foredraget onsdag med å si at 22. juli-kommisjonens rapport brakte tilbake en del av følelsene fra den grusomme fredagen i juli i fjor.

– Det gjør alvorlig inntrykk når kommisjonen konkluderer med at angrepet på Regjeringskvartalet kunne vært unngått, og at ungdommene på Utøya kunne fått hjelp tidligere, sier hun.

Dette sa Faremo rett etter rapporten kom:

Bruke systemer og utstyr rett

Faremo medgikk også at politiet ikke besto prøven da terroren rammet Norge.

Ifølge statsråden er hun allerede godt i gang med å iverksette nødvendige tiltak for å forbedre terrorberedskapen. Hun sier mye dreier seg om å ta i bruk utstyr og tiltak som allerede er på plass.

– Jeg vil ha tydelige roller og klar oppgavefordeling rundt det å agere, ikke bare i det daglige, men også dersom noe skjer.

Som ny statsråd i Justisdepartementet har hun vært med på at departementet har blitt omdøpt til Justis- og beredskapsdepartementet.

– Med det beredskapsansvaret jeg har videreutvikler jeg det sentrale beredskapsapparatet vi har. Ny modell for sentral administrativ krisehåndtering i vårt beredskapssystem er på plass, sa Faremo.

Da trakk hun også fram hvordan det ikke hadde vært noe 24 timers beredskap i det sivile Norge.

– For meg var det vanskelig å forstå at vi hadde et militært situasjonssenter, at vi har et situasjonssenter i Utenriksdepartementet som alle norske borgere i utlandet kan stole på 24 timer i døgnet, og så skjønne at vi ikke har et sivilt situasjonssenter for borgere i Norge, sier Faremo.

Derfor opprettet de et situasjonssenter i departementet.

– Vi har nå fått på plass et nytt situasjonssenter. Det er åpent 24 timer i døgnet hele året.