Naturhistorisk museum er klar i sin tale.
– De bør være på museum, og i hvert fall ikke være en gjenstand på astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaards show, sier forsker Rune Selbekk ved Naturhistorisk museum.
Og plutselig kom en konflikt, på en ubehagelig måte, til overflaten.
Naturhistorisk museum vil altså ha kloa i den store og ifølge dem svært sjeldne Grefsenmeteoritten som ble funnet i april i vår. Men hvordan skal de få til det?
Det er nemlig slik i Norge at det er finner eller grunneier som er rettmessig eier av slike funn.
De fleste av oss forsto allerede på dagen funnet ble kjent, at astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard hadde sikret seg tilgang til den store steinen på til sammen ca. 4,5 kilo. Da sto nemlig Ødegaard og kona hans Anne Mette Sannes i NRKs nyhetsredaksjon og viste den frem.
Så jeg, hvis jeg var interessert i steinen, ville tatt en telefon til Ødegaard for å sjekke om han fortsatt var i besittelse av den. Men det gjorde ikke Naturhistorisk Museum. De ønsket tydeligvis presse og de ønsket oppmerksomhet.
- Les:
Finnerlønn og internt rot
Onsdag denne uka gjorde Naturhistorisk Museum noe så uvanlig som å gå ut og etterlyse steinen, ja endatil friste med finnerlønn, som man gjør med gjenstander som er rotet bort eller endatil stjålet.
Museet fremhevet sin egen forskningskompetanse, og at den «forsvunne» meteoritten naturlig hørte hjemme der.
Dessuten klarte Naturhistorisk Museum å skape en viss uro, da de mer enn antydet at slike meteoritter, i gale hender, kan oppnå høye priser på det nasjonale og ikke minst det internasjonale markedet.
Torsdag svarer Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes at det er de som har kjøpt meteoritten, og at de faktisk gjorde Naturhistorisk Museum kjent med det i en mail allerede 4. juli.
– Mailen ble borte i internt rot, svarte museets Rune Selbekk.
Det er faktisk ganske pinlig det hele, fordi det er rot på et velrenommert museum selvsagt, men ikke fordi museet stiller prinsipielle spørsmål om eiendomsrett.
Det er fornuftig at museer får råderett over slike funn. Det er fornuftig at forskningsmiljøene forholder seg til funne meteoritter på samme måte som arkeologer forholder seg til f. eks spydspisser. Er ikke spydspissene sjeldne nok, får finner spissen tilbake og kan gjøre med den hva hun eller han vil.
- Les:
Pinlig for museet
Det som er pinlig, er måten museet har opptrådt på i forhold til Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Det finnes svært mange mennesker i Norge som er blitt fullstendig bitt av astronomibasillen takket være ham. Han har fått unge og gamle til å stå i timer og glane opp mot svarte natthimler, til å myse mot sol - og måneformørkelser. Til å lese bøker. Til å oppsøke museer.
Han har dessuten skapt sine egne formørkelser, når han har beveget seg inn på andres revir og til tider overskygget folk med finere universitetstitler enn ham selv.
Knut Jørgen Røed Ødegaard er svært populær og nå har han skapt sin egen arbeidsplass basert på entusiasme og kunnskap. Han har med andre ord også en kommersiell interesse i dette feltet.
Nå må han forklare seg, fordi han har kjøpt en meteoritt. Den har han vært i sin fulle rett til å kjøpe, så lenge han har gjort ordentlig opp for seg i forhold til selger.
Han sier han skal reise rundt med meteoritten. Holde foredrag. Fortelle. Forklare. Formidle.
Mens Naturhistorisk Museum på sin side uttrykker skepsis til Ødegaards troverdighet og hans kompetanse. Og at meteorittene, som Rune Selbekk ganske nedlatende sier, - ikke hører hjemme på et av Ødegaards show.
– Det er sørgelig at museet ikke fikk tilbudet om kjøp først, sier Selbekk til NRK. Men det er altså slik at de fleste av oss tenker ett navn først – når det er snakk om saker og ting som kommer fra himmelrommet.
Vi tenker ikke Naturhistorisk Museum, vi tenker Knut Jørgen Røed Ødegaard!
Så kanskje burde Naturhistorisk Museum være like ivrige på å sikre seg Ødegaard som meteoritten hans.
Har Naturhisorisk Museum oppført seg dårlig, eller burde Ødegaard ha gitt museet en mulighet til å sikre seg steinen først?
