Statssekretær Ahmad Ghanizadeh i Barne, likestillings - og inkluderingsdepartementet sier regjeringen har prioritert barna i denne omgang.
Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpixEndringen i statsborgerskapsforksriftene er fastsatt av Barne, likestillings – og inkluderingsdepartementet og vil tre i kraft 1. juli i år.
Dette innebærer at man nå får nye måter å klarlegge identitet på. Dette gjør at flere personer som er født i Norge eller som har kommet til Norge i ung alder nå kan bli norske statsborgere.
– Jeg ønsker at personer som bor permanent i Norge skal bli norske statsborgere og er veldig glad for at flere barn og unge nå får denne muligheten. Personer som er født i Norge eller som har kommet i ung alder, vil ha en sterk tilknytning til Norge, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen, og kaller ordningen viktig.
- Les også:
– Ingen saklige grunner
For å få norsk statsborgerskap må søkerens identitet være klarlagt. De fleste avslag på søknader om statsborgerskap, skyldes at søkeren ikke har klarlagt identiteten sin.
Dette er i all hovedsak søkere som har permanent oppholdstillatelse i Norge og gjelder særlig søkere fra Somalia, Afghanistan og Irak som opplever dette.
Fram til nå har mange barn fått avslag på søknad om statsborgerskap, ofte fordi en eller begge foreldrene har uklar identitet.
Hovedmålet med den nye endringen har vært å få bort den «arvesynden» som tidligere har vært knyttet til statsborgerskap.
Det vil si at det ikke lenger skal være avgjørende at foreldre til søkere ikke har kartlagt identitet, så lenge man har hatt gyldig oppholdstillatelse i et visst antall år.
Endringen vil dermed ikke innebære noen endring for søkere over 17 år, selv om dette var ønsket av flere parter i arbeidet med forskriftsendringen, blant andre Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
– Slik jeg ser det er det ikke noen saklige grunner til at en forskriftsendring ikke også skal gjelde dem over 17 år. Dersom dette er et spørsmål om kontroll, ville det kun ført til bedre kontroll dersom disse menneskene, som ønsker å bli norske, hadde fått utstedt norsk pass, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere.
Han påpeker at et norsk pass utstedt etter 2005 inneholder såkalte biometriske data.
– Dette vil knyttes til den enkelte, og vil medføre at norske myndigheter de facto får større kontroll over hvem som befinner seg i Norge, sier Martinsen til NRK.no.
- Les også:
SV motarbeidet
SV var det eneste regjeringspartiet som ønsket en forskriftsendring som også skulle gjelde voksne over 17 år, slik ordlyden også var i det forslaget som ble sendt på høring for to år siden.
SV har tidligere arbeidet for en ordning som ligner den man har i Sverige og Finland, der alle som har bodd i Norge i ti år skal få bli norske.
Dette har man ikke fått gjennomslag for, til tross for at SV har hatt ministerposten i BLD siden Audun Lysbakken avløste Anniken Huitfeldt (Ap) i 2009.
Grunnen til at SV ikke har fått gjennomslag er blant motstand fra Arbeiderpartiet, men SV har varslet at man vil ta en ny runde etter valget i 2013.
- Les også:
– Har prioritert barna
Statssekretær Ahmad Ghanizadeh sier til NRK.no at grunnen til at voksne ikke har blitt inkludert i den nye ordningen, er at BLD har «prioritert barna i denne omgang».
– Regjeringen er opptatt av å styrke arbeidet med identitetsfastsettelse. Gjennom å opprette Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter, NID, har regjeringen satset på å forbedre utlendingsforvaltningens og politiets arbeid med å avklare identiteten til utlendinger som kommer til eller oppholder seg i Norge.
NID ble opprettet i 2010, og er underlagt Politidirektoratet. Fra sine kontorer i Møllergata i Oslo skal rundt 30 ansatte jobbe med å kartlegge innvandreres identitet.
Ghanizadeh er vag når han blir spurt om hva som gjøres for å få til en forskriftsendring som også gjelder dem over 17 år.
– Da lovendringer i stasborgerloven ble behandlet i Stortinget i vår, ba flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen regjeringen gjøre det enklere med identitetsavklaring for gruppen som ikke omfattes av forskriftsendringen. Vi vurderer nå hvordan dette kan følges opp, sier Ghanizadeh.
- Les også:
