– Vold i asylmottak kan forebygges ved å plassere etniske grupper hver for seg

I formiddag ble en mann funnet knivstukket og drept på et asylmottak i Ny-Paradis i Bergen. Nasjonaliteten til den drepte og motivet for drapet er ikke kjent, men gjerningsmannen og offeret skal ikke være fra samme land, ifølge politiet.

Dette er én av mange alvorlige voldsepisoder i norske asylmottak de siste åra.

• Les også: Knivoppgjør på asylmottak
• Les også: Politiet tok mann med kniv på Dale
• Les også: Tenåring knivdrept på asylmottak

Avdelingsdirektør i mottaksavdelinga i UDI, Gry Aalde, sier til Dagsnytt Atten at enhver slik sak er én for mye, men minner samtidig om at det er få voldsepisoder i norske mottak dersom man tar i betraktning at det bor 16.000 mennesker der.

– Det bor nesten 16.000 mennesker i norske asylmottak i dag, det er nesten like mange som det bor i en middels stor norsk by. Og i en middels stor norsk by skjer det hendelser, det gjør det også i norske asylmottak, sier Aalde.

– Unngå å blande grupperinger

En forskningsrapport fra 2009 viser at det ble innrapportert 189 hendeler som involverer vold og trusler i norske asylmottak i 2007. 70 prosent av disse angir en eller annen form for vold.

Seniorforsker Jim Aage Nøttestad ved Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER) var leder for forskningsprosjektet «Vold, trusler og ustabil atferd i norske asylmottak».

Han forklarer at asylsøkere er mennesker som lever i en vanskelig livssituasjon, og som har svært liten mulighet til å påvirke sitt eget liv der og da. Dette er en kilde til frustrasjon og aggresjon.

Konfliktnivået i mottakene øker når grupperinger som er konflikt med hverandre plasseres sammen.

– Når man blander sammen folk fra ulike nasjoner som er i konflikt med hverandre, øker sannsynligheten for konflikt, sier Nøttestad til NRK.

Nøttestad mener derfor at man kan forebygge voldsepisoder ved å plassere de ulike etniske grupperingene hver for seg. Han nevner også økt sysselsetting og mer kunnskap som forebyggende faktorer.

Savner kartlegging

Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Ann-Magrit Austenå, mener et annet forebyggende tiltak mot vold i asylmottak vil være å foreta ei systematisk kartlegging av asylsøkerne når de kommer til landet.

– I dag finnes det ingen systematisk kartlegging av sårbare og ustabile asylsøkere – ikke når de kommer, ikke gjennom helseundersøkelser, ikke gjennom asylintervjuer og ikke gjennom lokale helsemyndigheter etter at de har kommet på mottak. Det gjør at mange situasjoner ikke fanges opp, og at mennesker som burde vært fulgt opp, ikke blir det, sier hun til NRK.

Gry Aalde i UDI mener imidlertid at det finnes muligheter for å avdekke utfordringer knytta til enkeltbeboere gjennom hele asylsaksbehandlinga.

– Det skjer gjennom asylintervjuer og i selve mottakssituasjonen, der de ansatte har et ansvar for tilstedeværelse i mottakene, sier Aalde til NRK.

– Ofte impulshandlinger

I 2007 ble det brukt kniv i 23 av de innmeldte voldsepisodene. Nøttestad tror antall voldshendelser med kniv er relativt stabilt.

Voldsepisodene forekommer vanligvis som et resultat av en impulshandling. Det er altså sjelden langvarige og dyptgående konflikter som er årsaken til volden.

– Svært få av gjerningsmennene har mer enn ett voldstilfelle. Det viser at volden forekommer som et resultat av impulshandlinger eller øyeblikksirritasjon, forklarer Nøttestad.

Ubehagelig for beboere og ansatte

Voldsepisoder lik den i Bergen i dag skaper naturlig nok usikkerhet og ubehag blant både beboere og ansatte på asylmottakene. Asylsøkerne kan oppleve angst og usikkerhet, men det er også enkelte som utvikler hevnlyst, noe som kan føre til nye voldsepisoder.

– Det er klart at spenningsnivået i asylmottakene øker når slike hendelser skjer. Det kan også føre til hevntanker blant en del grupper, forteller Nøttestad.

Han legger til at ansatte ved mottakene også får en svært vanskelig og ubehagelig arbeidssituasjon etter slike hendelser.

Nettopp dette er en av hovedkonklusjonene i forskningsrapporten fra 2009. Ifølge rapporten er det viktig å redusere antall volds- og trusselepisoder for å bedre levekårene for beboere og arbeidsforholdene for ansatte i mottakene.