Sittende president Boris Tadic er vennlig innstilt overfor EU, og har med seg gode meningsmålinger til møtet med Stoltenberg.
Tadic leder med støtte fra nærmere 60 prosent av serberne foran andre valgomgang 20. mai. Hovedmotstanderen er den høyrepopulistiske kandidaten Tomislav Nikolic.
Lørdag skal Stoltenberg i møte med statsministeren, presidenten og Telenor. Der skal blant annet finanskrisen drøftes.
Serbia et nøkkelland
Jens Stoltenberg
Foto: David Vojislav Krekling / NRK– Serbia er et nøkkelland på Balkan, og det er et land som fortsatt står i valget mellom å snu seg mot samarbeid med Europa og vesten, eller å gå den nasjonalistiske veien og vende seg innover, sier Stoltenberg.
Parlamentsvalget sist helg viser at serberne har tatt ett skritt i retning Europa.
Det er bred enighet i de største partiene om at veien fremover går mot EU, og velgerne har valgt bort de nasjonalistiske partiene.
Det har blant annet ført til at det nasjonalistiske partiet Srpska Radikalna Stranka (SRS) har falt under sperregrensen på fem prosent.
Partiet ledes fortsatt av Vojislav Seselj som sitter fengslet for sine krigsforbrytelser hos Krigsforbryterdomstolen i Haag.
Det kristennasjonalistiske partiet Dveri falt også under sperregrensen selv om de gjorde det mye bedre enn ventet.
Valgseieren gjorde imidlertidogså at nåværende regjering, der Tadic' parti Demokratska Stranka (DS) er dominerende, har fått fornyet tillit.
Men det er fortsatt skjær i sjøen og balansen er skjør.
Økonomi på vei mot bunnen
For arbeidsledigheten klatrer mot 25 prosent. Det er nesten ti prosentpoeng mer enn da Tadic og hans koalisjon vant forrige valg.
Samtidig vokser ungdomsledigheten. Den er allerede over 50 prosent.
I klartekst betyr det at mer enn hver andre ungdom mellom 15 og 25 år som ønsker jobb ikke får det.
– Det snakker vi om i møtene våre. Om tunge og viktige temaer som finanskrise, som arbeid for å trygge arbeidsplasser i Europa der 24 mill går arbeidsledige, og om den politiske utviklingen i Serbia. Jeg er nemlig dypt bekymret, sier statsministeren.
Bekymret for at økonomisk tilbakegang og frustrasjon skal gi ekstreme politiske utslag.
– Vi så det i valget i Hellas der et ekstremt nasjonalistisk, ja nærmest nynasistisk, parti fikk høy oppslutning. Vi så det vel kanskje også i Frankrike der Nasjonal Front fikk 20 prosent av stemmene i første valgomgang i presidentvalget, sier Stoltenberg.
Og det er der Serbia står og vipper.
På frustrasjonens rand der de økonomiske pilene går rett nedover.
En nasjon der det er store underskudd i budsjettet og en statsgjeld som er i ferd med å vokse fra 45 til 54 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), og en nasjon med et korrupsjonsnivå som EU mener er uakseptabel.
Det er her Stoltenberg og Norge kommer inn.
For Norge spiller, og har spilt, en rolle i Serbia.
1,7 milliarder kroner i bistand
- Båndene mellom det som var Jugoslavia og Norge, og mellom Serbia og Norge, skriver seg tilbake til andre verdenskrig da tusenvis av krigsfanger fra Balkan ble sendt til arbeidsleire i nord-Norge, sier Stoltenberg.
De båndene har holdt seg. Så sent som denne uken delte den norske ambassadøren i Serbia ut en hedersutmerkelse til et medlem av norsk-jugoslaviske vennskapssamband.
I tillegg spilte Norge en veldig aktiv del i støtten til motstandsbevegelsen som styrtet Slobodan Milosevic fra makten, og vi har sprøytet inn rundt 1,7 milliarder kroner i bistand til landet de siste 11 årene.
Óg Telenor er den største utenlandske investoren i Serbia.
Også er det dette med kjemien.
Den er der mellom Stoltenberg og Tadic.
– Tadic er en politiker jeg har jobbet med i mange år. Jeg har et godt forhold til ham, og vi deler mange synspunkter på den internasjonale dagsorden. I tillegg er han en politiker som står for nettopp den linjen som er så viktig. At Serbia ikke skal isolere seg og bli nasjonalistisk, men tvert i mot åpne seg mot Europa og mot Vesten.
