Fire dager før fristen går ut bryter arbeidstakerorganisasjonene i staten lønnsforhandlingene med arbeidsgiveren.
– Vi har sittet i forhandlinger i 14 dager, og motparten har ikke kommentert våre krav. Dette er respektløst overfor de statsansatte, og oss som forhandlingsmotpart, sier Pål N. Arnesen i YS Stat.
LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne forhandler på vegne av 130.000 statsansatte.
– Forhandlingene hos alle fire hovedsammenslutningene har brutt sammen, sier Arnesen.
Han sier at han savner en profesjonell møteleder, og ser frem til mekling hos Riksmekleren i mai.
Partene melder nå bruddet til Riksmekleren, og det forventes meklingsinnspurt uken før pinse.
– Angrep på opparbeidede rettigheter
Heller ikke Unios forhandlingsleder Arne Johannesen mener det er noe poeng i å fortsette forhandlingene.
– Vi møter en motpart som hverken har forhandlingsvilje eller fullmakt til å forhandle. Da har det ingen hensikt å fortsette. Vi ser også at de forsøker seg på angrep på opparbeidede rettigheter om arbeidstid, sier Johannesen.
Han sier at han oppfatter det som at staten hele veien har styrt mot mekling.
– Ingen forhandlingsvilje hos staten
Også Arnesen sier at det hverken finnes forhandlingsvilje eller fullmakt til å føre reelle forhandlinger hos statens forhandlingsleder.
NRK : Hva er det staten venter på?
– De venter på fullmakten fra regjeringen, i forhold til den økonomiske rammen. Men det er mange elementer som ikke har med økonomi å gjøre som de kunne forhandlet frem inntil fullmakten foreligger, sier Pål N. Arnesen.
Etter det NRK erfarer er det stor avstand mellom partene.
– Vi har fullmakter og forhandlingsvilje. Det har ikke staten, sier lederen for YS Stat.
I en felles uttalelse fra LO Stat, YS Stat og Unio, sier forhandlingslederne at staten nå får det som den vil, og at neste møte blir hos Riksmekleren.
– Regjeringen fremstår som uprofesjonell
Akademikerne tar frem kanonen når de skal karakterisere statens opptreden i lønnsforhandlingene.
– Staten har ikke på noe tidspunkt ønsket å forhandle og har abdisert som arbeidsgiver. Det er alvorlig når man har nærmere 150.000 ansatte. Dette er regjeringens ansvar, og det må få konsekvenser, sier Rikke Ringsrød, forhandlingsleder i Akademikerne stat.
Hun sier at måten staten har gjennomført vårens lønnsoppgjør må få konsekvenser.
– Dette er uprofesjonelt og alvorlig. Vi kan ikke fortsette på denne måten, sier Ringsrød.
Vil ha økt kjøpekraft for alle statsansatte
Da LO Stat, YS Stat og Unio la frem felles krav i årets lønnsoppgjør var kravet reallønnsvekst for alle. Det innebærer et samlet lønnstillegg som overstiger forventet prisvekst.
Begrunnelsen er at organisasjonene mener at statsansatte henger etter sammenlignbare grupper i industrien.
Etter det NRK forstår ligger kravet langt oppe på firetallet.