Høyhusene skal redde Oslo-lufta

Tett trafikk inn og ut av bykjernen kjennetegner flere av landets største byer i morgentimene. I tillegg til å være en åpenbar utfordring for folks tålmodighet er det en betydelig kilde til skadelige klimagassutslipp.

• Les også: Regjeringen la frem klimameldingen

Jo tettere man bygger rundt kollektivknutepunktene, jo mindre biltransport blir det behov for. Derfor må både Oslo og de andre store byene bygge både høyere og tettere bebyggelse, mener Julie Sjøwall Oftedal i a-lab arkitekter.

– Vi må huske at byene vokser uansett. Befolkningen vokser, både i Norge og i verden ellers, og veksten skjer i byene. Det eneste alternativet til fortetting i byene er såkalt «urban sprawl» hvor byene eser ut over sine opprinnelige grenser.

– Slik byspredning ser vi spesielt mye av i USA, hvor de har enorme problemer med å redusere utslipp fra biltrafikk fordi de store avstandene nettopp forutsetter bilbruk, sier hun.

• Les også: Kan bli kjøreforbud for dieselbiler

– Bygg tett og variert

Oftedal er opptatt av at både fortetting og høyere bygg må tilpasses det som allerede finnes i området.

– Fortetting kan skje på mange ulike måter, og det er nyttig å ta diskusjonene over tegninger på forhånd heller enn i etterkant, sier hun.

– Skal man for eksempel legge til etasjer i bykvartalene i sentrum? Skal man fylle igjen mellomrom i byveven med nye hus? Er det noe som bør rives og bygges tettere og mer miljøeffektivt? Kan eksisterende drabantbyer bli mer tette og urbane? Dette er forhold vi må ta stilling til.

Når nye områder planlegges er det viktig å gjøre plass for både forretningen, boliger og rekreasjonsområder i kort avstand til hverandre. Det gir høyest miljøgevinst, mener Oftedal.

– Det mye å vinne på å forebygge bilbruk. En tett by legger til rette for et bedre kollektivtilbud. Hvis man i tillegg legger til rette for fotgjengere og syklister, blir det store gevinster både når det gjelder helse og miljø.

Ved å samle bebyggelse i tettere områder får de samme områdene også et bedre grunnlag for å gi et bredt tilbud til beboerne. Områdene må inneholde butikker og funksjoner som folk trenger i det daglige, slik at folk får mindre behov for å reise rundt i byen eller til kjøpesentre.

Les også: Fyller ut byens tomrom

– Kan senke utslipp med 70 prosent

Eivind Selvig har arbeidet med klima- og energiutfordringer i over 20 år, og sier at en fortettet bebyggelse vil senke utslippet til den jevne Oslo-borger betraktelig.

– Hvis et bygg blir bygget sentralt i Oslo vil det senke klimagassutslippene til transport med mellom 40 og 70 prosent sammenlignet med et tilsvarende bygg plassert uten god kollektivtrafikktilknytning utenfor Oslo.

Han forteller at både næringsbygg og private boliger kan tjene på å bli bygget sentralt i byene. I Norge står transport for rundt en firedel av landets samlede klimagassutslipp, så det er mye å spare hvis man lokaliserer bygg riktig, forteller Selvig.

Han har på oppdarag fra Statsbygg ledet utviklingen av en modell som kan beregne hvor mye klimagasser et bygg forårsaker. Beregningene gjør det mulig å forutsi hvordan ulik lokalisering, energibruk og -forsyning påvirker karbonfotavtrykket for både store og små hus.

I denne videoen fra Statsbygg kan du se hvordan modellen kan brukes:

Flere deler på infrastrukturen

– Når man bygger tett er det en fordel at infrastrukturen kan utnyttes av flere enheter samtidig. For eksempel kan man lettere og rimeligere utnytte overskuddsvarme fra et hus til et annet, samtidig som det gir godt grunnlag for kollektive transportløsninger, sier han.

Å utnytte infrastrukturen så godt som mulig er også et viktig poeng når det gjelder bærekraft, mener Oftedal. Hun trekker frem planene om et nytt sentrum på Furuset i Oslo som eksempel på dette.

– Der ønsker vi å bygge nye bygninger i tilknytning til en T-banestasjon som allerede finnes. På den måten skaper vi en sentrumsfølelse i et område som både har slitt med identitet og omdømme.

– Dermed skaper vi byliv ut av det som tidligere var en drabantby, og behovet for å reise inn til sentrum bli forhåpentligvis redusert.

Ifølge Oftedal finnes det også andre fordeler med å bygge tett. Et høyt hus med mange leiligheter bruker mindre materialer enn mange eneboliger spredd ut over et større område, noe som også gir lavere klimagassutslipp. Leilighetene bidrar også til å varme opp hverandre slik at man reduserer energitap fra bygningene.

• Les også: Kan bli kjøreforbud for dieselbiler

Vil heller ta av Oslomarka

I motsetning til Oftedal og Selvig er det mange som ønsker å beholde den lave bebyggelsen i Oslo. Kåre Willoch har blant annet gått hardt ut og sagt at han heller vil ta av Oslomarka.

– Oslomarka består av 4300 Frognerparker. Jeg tror nok kan skape gode bosteder for mange mennesker ved å bygge ut deler av marka, sa han til NRK.no i går.

Hva synes du? Bør Oslo bygges høyere eller bør markagrensene flyttes?