Krever sakkyndigrevolusjon etter Breivik-saken

Onsdag startet seks personer fra Dikemark den judisielle observasjonen av Anders Behring Breivik (33) i det spesialbygde enmannssykehuset på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Observasjonen foregår parallelt med at Agnar Aspaas og Terje Tørrissen fortsetter sine samtaler med 33-åringen.

Observasjonen skal inngå i erklæringen til de to nye psykiaterne.

Etter at Synne Sørheim og Torgeir Husby leverte sin erklæring om Breivik i november har debatten rast rundt de to psykiaternes metoder.

Flere eksperter har pekt på at Agnar Aspaas og Terje Tørrissen går grundigere til verks enn de to første sakkyndige.

Bakgrunn: Her er de på vei for å observere Breivik

– Truer rettssikkerheten

Psykologspesialist og førsteamanuensis Anne-Kari Torgalsbøen mener Breivik-saken må føre til en revolusjon i måten de sakkyndige velges ut på.

Hun ønsker også at Justisdepartementet lager nye retningslinjer for hvordan sakkyndige skal jobbe.

– I denne saken har man sviktet på noe så elementært som at de to første sakkyndige tilhører samme fagmiljø, sier hun til NRK.

– Et system med sånne svakheter kan vi ikke ha. Det truer rettsikkerheten at man vurderer noe så viktig som tilregnelighet på en så tilfeldig måte. Det er skremmende at rapporter som ikke holder mål blir tillagt så stor vekt i rettssaken at det er de som avgjør spørsmålet, sier hun.

Torgalsbøen mener Torgeir Husby og Synne Sørheim gjorde mange metodiske feil da de vurderte Breivik.

– De representerer samme fagmiljø og har jobbet sammen i flere år. Det at de i tillegg møtte han sammen og ikke hver for seg, ødelegger uavhengigheten to sakkyndige må ha. Jeg synes det er metodisk betenkelig at de to første sakkyndige ikke diskuterer funnene sine. Det virker som de bestemte seg veldig tidlig, påpeker hun.

Hun er også kritisk til at det ikke ble gjort opptak av samtalene.

Bør bruke mer observasjon

De nye sakkyndige står bedre rustet fordi de trekker inn andre typer fagfolk, mener Torgalsbøen.

Hun tar også til orde for at tvungen observasjon bør brukes mye oftere enn i dag for å fastslå tilregnelighet.

Observasjonen av Breivik på Ila utføres av hjelpepleiere, psykologer, sykepleiere og psykiatere fra regional sikkerhetsavdeling ved Dikemark sykehus.

– Det bidrar til at man kan få et bredere perspektiv og forhåpentligvis treffer litt bedre på planken enn hva de forrige sakkyndige gjorde. Jeg tror de er mer årvåkne fordi de har skjønt at de har alles øyne rettet mot seg, sier hun.

NRK har vært i kontakt med Synne Sørheim og Torgeir Husby som ikke ønsker å kommentere kritkken mot rapporten.

– Problemdiagnose

Rettspsykiater Erik Rønneberg Hauge i Bergen er enig med Torgalsbøen i at Breivik-saken bør skape debatt rundt utilregnelighetsbegrepet i rettsapparatet.

– Den vil kunne sette fokus på at «psykotisk» i medisinsk forstand ikke er det samme som «psykotisk» i strafferettslig forstand. Kriteriene for diagnosen bestemmes av de internasjonale diagnosesystemene og er blitt videre enn før, sier han.

Psykiateren mener diagnosen «psykotisk» inneholder tilstander som ikke nødvendigvis har en så vesentlig virkelighetsbrist som er nødvendig for utilregnelighet.

– La oss si at Breivik har evnen til å fremstå sånn som han ønsker overfor de to nye sakkyndige. Er han da så sinnsforvirret at han er utilregnelig og dermed ikke kan straffes?,Dersom han evner å tilpasse forklaringene sine, ved for eksempel å dempe forestillingene som de to første anså som psykotiske, vil det helt klart bli et tema under rettssaken, sier Hauge.

– Da må man også diskutere spørsmålet om han har en så vesentlig virkelighetsbrist at han er utilregnelig.

Sikkerhetsnett

Hauge har fungert som sakkyndig i en rekke straffesaker i Bergen.

Ifølge ham er metoden Sørheim og Husby brukte standard for gjennomføring av rettspsykiatriske observasjoner.

Han mener det ikke er riktig å kritisere Husby og Sørheim for å ha møtt Breivik sammen, men sier tvangsobservasjonen kan gi Aspaas og Tørrissen en ekstra sikkerhet.

– Man kunne kanskje tenke seg at de startet hver for seg, og deretter møtte ham sammen, men det er ikke uvanlig at man møter observanden samtidig. Det er også helt vanlig praksis at man ikke tar opp samtalene på bånd, sier han.

Saken fortsetter under bildet

– Tørrissen og Aspaas har samme tilnærming. De snakker med ham om hvordan han har det, og om hvordan han opplever situasjonen. I likhet med Sørheim og Husby gjennomgår de politidokumenter og avhør med personer som kjente Breivik. Døgnobservasjonen gjør at man i tillegg kan sikre seg mot at han «skjuler» eventuelle symptomer på psykisk sykdom, sier Hauge til NRK.

Ifølge psykiateren hører det også til sjeldenhetene at rettspsykiaterne ber om en tvangsobservasjon.

– Vi har alltid mulighet til å be retten om å få gjennomført en tvungen observasjon i henhold til straffeloven, men det er ikke så vanlig.

– Den vesentligste forskjellen mellom de to observasjonene vil likevel neppe være at Breivik fremstår på helt ulike måter. Spenningen knytter seg til om de nye sakkyndige vurderer det samlede inntrykk av Breiviks uttalelser og væremåte før, under og etter 22.7 på en annen måte enn de opprinnelige sakkyndige, Hauge.

– Rapportene må vurderes likt

NRK har snakket med flere jusseksperter som mener de to sakkyndigrapportene i Breivik-saken innebærer en utfordring for domstolen.

– Selv om de nye sakkyndige kommer til motsatt konklusjon, vil ikke rapport nummer to «nulle» ut den første. Dersom psykiaterne konkluderer ulikt får dermed domstolen en vanskeligere oppgave, ettersom den i enda større grad må legge sin egen vurdering til grunn, sier postdoktor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), Jørn Jacobsen til NRK

Han tror tvilen rundt Breiviks mentale tilstand vil spille en stor rolle under hovedforhandlingen, også dersom den siste sakkyndigrapporten kommer til et annet resultat.

– Man vil ikke kunne neglisjere den første rapporten, med mindre det avdekkes alvorlige feil, som er lite sannsynlig, sier Jacobsen.

Også Jon Thorvald Johnsen, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, har liten tro på at den nye rapporten kan overprøve den første.

– Det kan jo skje, men da må den nye rapporten påvise meget alvorlige feil ved den første rapporten, sier han.

– Den første rapporten ble jo godkjent av den rettsmedisinske kommisjon, så derfor tror jeg det må komme veldig oppsiktsvekkende ting i den nye rapporten for at dommerne skal kunne si at Breivik er tilregnelig.