Her smeller terrorbomben i Oslo

Nøyaktig sju måneder etter terrorangrepet kan NRK vise den unike amatørvideoen.

Opptaket fra 22.juli i fjor viser søstrene Serslands uskyldige lek i parken på sommerdagen som skulle bli den mørkeste i 2011.

I videoen kommer Anna og Astrid løpende over gangbroen i Slottsparken i retning mamma Venche Smeland, som står på den andre siden.

Det som skulle være et minne fra familiens ferie i Oslo, endte som et synlig bevis på det voldsomme trykket fra bomben i Regjeringskvartalet 22. juli.

Opptaket ble gjort med Venche Smelands mobiltelefon, og viser helt tydelig hvordan sommeridyllen i hovedstaden brått ble avbrutt av det voldsomme drønnet.

– Torden

Høye sirener fra en utrykning som tilfeldigvis skjer kort tid før bombeangrepet får ingen til å reagere. Så hører familien drønnet.

– Mamma, det der var torden, sier den ene av søstrene halvveis spørrende.

– Nei, det var noen som sprengte noe, svarer moren.

Sju måneder senere møter NRK familien hjemme i Bø. Venche Smeland tenker tilbake til den spesielle dagen.

– Det var fint vær og sola skinte. Barna hadde det bra og sprang i Slottsparken. Det var veldig ferie, sier Venche Smeland til NRK.

Slottsparken ligger over én kilometer fra Regjeringskvartalet. Likevel får drønnet fuglene til å lette fra vannet og familien Smeland til å reagere.

– Vi ble redde

Smeland forteller at hun reiste til Slottsparken for å vise barna Slottet sammen med noen slektninger. Familiene ville hygge seg i det fine været.

Mens barna løp rundt i parken, og var mest interessert i fuglene, bestemte Venche seg for å filme dem med mobilen sin.

– Ungene lekte og sprang rundt. Det var fin stemning og jeg filmet, sier hun.

Så endret alt seg. Et voldsomt drønn runger i hele Oslo, også i Slottsparken. Fuglene som barna var så interesserte i letter, og barna merker selv at ikke alt er som det skal være.

– Vi så noen duer, og så kom bomben, forteller Anna og Astrid Smeland Sersland til NRK.

I samme øyeblikk som de hører smellet løper de rett til moren.

– Vi ble litt redde, og trodde bomben skulle komme dit vi var, forteller Anna.

Åtteåringen skjønte ikke helt at det var en eksplosjon med en gang. Hun forteller at hun først trodde det måtte være torden og lyn, selv om det var ganske fint vær den dagen.

Lillesøsteren tenkte på en bombe ganske raskt.

– Jeg trodde det var en bombe som kom, sier Astrid.

– Ble du redd da?

– Ja, svarer hun forsiktig.

– Som et jordskjelv

Moren Venche Smeland forteller at også hun reagerte på smellet, som skjedde mens hun fortsatt holdt opp mobilen for å filme barna i Slottsparken.

– Det ristet i bakken, nesten som et jordskjelv. I tillegg kom det et veldig drønn. Jeg kjente at det slo mot meg samtidig som jeg filmet og så fuglene lette, sier Smeland.

Sammen med barna beveget hun seg først raskt nedover mot Karl Johan. Venches søster gikk i den retningen kort tid før smellet.

– Vi visste ikke hva det var, men møtte mange som kom motsatt vei. Flere var i sjokk, gråt og noen fortalte om at noe hadde skjedd i Regjeringskvartalet, sier Smeland.

Kort tid senere kom telefonen som gjorde at familen snudde. Over telefonen advarte søsteren Venche og barna mot å nærme seg Regjeringskvartalet.

– Det kan være en bombe til. Kom dere vekk derfra, var det vi fikk beskjed om, forteller Venche Meland.

– Er det krig i Oslo mamma?

Den lille familien trakk seg derfor tilbake til slektninger ikke langt fra Slottet, og der ble de innestengt i noen timer. For moren ville aller helst ta med seg barna hjem til Bø.

De kom seg til slutt hjem. I tiden etterpå har de snakket mye om det som skjedde.

– Noen dager etterpå spurte den største jenta mi om det var krig i Oslo, sier Smeland.

– Hva svarte du da?

– Jeg svarte at det ikke var krig, og forklarte om mannen som hadde utløst en bombe. At det er noe som omtrent aldri skjer. Vi brukte en del tid på å prate gjennom det, sier Smeland.

Moren forteller at hun har vært opptatt av at barna skulle få vite hva som egentlig skjedde. Hun ville likevel ikke presse på dem for mye informasjon. Hun ønsket å la dem bestemme selv.

Den eldste søsteren har hatt flest spørsmål i ettertid, forteller moren.

– Den minste ville ikke snakke om det med en gang, men jeg var klar på at hun måtte si fra hvis hun lurte på noe, sier Smeland.

– Anna, den eldste, hadde mange spørsmål, men var også veldig glad for at gjerningsmannen var kommet i fengsel da det ble kjent, sier Smeland.