– Krekar-saken er blitt et spøkelse i den norske asyldebatten

Ann-Magrit Austenå i NOAS mener politikere misbruker Krekar-saken til egen vinning.

Foto: Siv Sandvik/NRK

Høyre-leder Erna Solberg var kommunalminister i 2003.

Foto: Siv Sandvik/NRK

Generalsekretæren i Norsk organisasjon for asylsøkere, Ann-Magrit Austenå, sier kontroversene rundt Mulla Krekars opphold i Norge kaster lange skygger over debatten om norsk asyl- og flyktningepolitikk.

– Det fremstilles som om han ikke kan returneres fordi norske politikere er blåøyde og ikke har kontroll over hvem som kommer inn i landet, sier hun til NRK.no.

Krangel og usikkerhet siden 2003

Når trusselsaken mot Krekar skal opp for retten i dag, er det gått ni år siden han ble erklært en fare for rikets sikkerhet.

En av personene han nå er tiltalt for å ha truet, er tidligere kommunalminister Erna Solberg. I 2003 sørget hun for at det ble fattet vedtak om å kaste ham ut av landet på grunn av bånd til terroristorganisasjoner i utlandet.

Les også: Her truer Krekar Erna Solberg

Men Krekar, som egentlig heter Faraj Ahmad Najmuddin, bor fortsatt i Oslo.

– Sannheten er at Norge er bundet av konvensjoner som gjør at vi ikke kan sende tilbake folk dersom de risikerer å bli henrettet, sier Austenå til NRK.no.

Myndighetene i Nord-Irak kan ikke garantere at Krekar ikke får dødsstraff ved hjemsendelse, og dermed sørger den europeiske menneskerettighetsdomstolen for at Krekar ikke kan tvangsreturneres.

• Les også: Krekar blir henrettet ved retur

Het politisk debatt

Den fastlåste situasjonen sørger for at Krekar-saken har fungert som en politisk tannpine.

Debatten blusset opp igjen i januar i fjor da Krekar uttalte at han ønsker å reise tilbake til Nord-Irak. Høyre-leder Erna Solberg svarte med å kreve at norske myndigheter burde sende ham ut ved tvang.

• Les også: Solberg vil tvangsutsende Krekar

I debatten rundt utvisningen av Maria Amelie fjor uttalte Frps Per-Willy Amundsen at det var feil å sende ut henne mens en mann som Mulla Krekar fikk bli.

Også tidligere har Amundsen, som inntil nylig var innvandringspolitisk talsmann i Frp, hevdet at de rødgrønne er for passive.

– Terroristmiljøet ser jo at Krekar får bli i Norge til tross for at han er dømt til utvisning (...) Vi er i ferd med å bli en frihavn for terrorister, hevdet Amundsen i 2010.

I dag sier Siv Jensen at hun ikke har grunn til å tvile på regjeringa gjør de de kan, men krever samtidig at Krekar settes i forvaring fram til Norge får de nødvendige forsikringene fra irakiske myndigheter.

• Les også: Frp krever Krekar fengslet

– Billige argumenter

Særlig i nettdebatter florerer hatytringene mot Krekar, og i 2010 gikk en Facebook-gruppe langt i å oppfordre til vold.

• Les også: Mulla Krekars svigersønn skadd i skyteepisode

Kari Helene Partapuoli, leder for Antirasistisk Senter.

Foto: Erlend Aas/Scanpix

Ifølge Kari Helene Partapuoli, leder for Antirasistisk senter, smitter motstanden mot Krekar av og til over i den generelle asyldebatten.

– Vi ser det ofte i nettdebatter, der folk sier «du støtter vel Krekar også, du». Det blir brukt som en brekkstang for å si «se hvem vi slipper inn i landet,» sier hun til NRK.no.

Ifølge Austenå er slike argumenter typisk for debatten. Hun mener det er for lettvint å kritisere regjeringa for unnfallenhet.

– Dersom vi skal sende ut Krekar må vi endre Norges syn på dødsstraff. De som gir inntrykk av at dette er en enkel greie spiller med doble kort, sier hun.

– Folk flest ser forskjellen

Men ifølge Partapuoli er debatten blitt mer balansert de siste årene.

– Krekar-saken er veldig spesiell og svært uvanlig, og det ser ut til at de fleste klarer å skille mellom han og andre asylsøkere og flyktninger.

Hun forstår at mange stusser over at en mann som Krekar får bli i Norge.

– Men han har et beskyttelsesbehov, sier hun.

– Det viktigste er at når han gjør noe ulovlig, som å komme med trusler, så blir det slått ned på.