Regjeringen foreslår å gjøre kraftige endringer i au pair-ordningen. Blant annet blir det forbudt for personer som har barn i hjemlandet å bli au pair i Norge.
Formålet er å styrke kulturaspektet og hindre at ordningen blir brukt til å utnytte utenlandske jenter som billig arbeidskraft.
En au pair (fransk for «på like fot») er en ung person som bor hos en familie i et fremmed land for å lære om kulturen, ofte for ett år.
Vertsfamilien gir kost, losji og lommepenger, og regner som regel med å få hjelp til barnepass og lettere husarbeid tilbake.
Vil ha like rettigheter
Vita Jane Decatoria fra Filippinene er au pair i Norge. Hun bor i en familie der reglene blir fulgt. 29-åringen sier at det har vært en drøm å komme til Norge og skjønner ikke at mulighetene nå innskrenkes.
– Hvorfor skal man stoppe mulighetene til menneskene som vil oppleve den norske kulturen? Det vil bli bedre for oss au pairer om vi har like rettigheter, sier kvinnen som selv ikke har barn.
Men hun har flere filippinske au pair-venninner som har barn, og mener at det både går an å tjene penger og sende hjem, og lære av kulturen.
- Les også:
Sosial dumping
Rundt 3000 personer er au pairer i Norge og de fleste er fra Filippinene. Ifølge undersøkelser Justis- og politidepartementet har gjort blir mange utnyttet som kun billig arbeidskraft.
Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen mener at kulturutvekslingen blir brukt som et skalkeskjul for sosial dumping. Det vil regjeringen hindre ved å forby personer som har barn i hjemlandet til å bli au pair.
– Jeg tror det er svært få, unge kvinner som reiser til utlandet for kulturutveksling – med en nyfødt baby. Derfor mener jeg at dette er ikke en urimelig forskjellsbehandling. Snarere tvert imot er det et viktig tiltak for å hindre at kvinner blir utnyttet, sier Pedersen til NRK.
Det fremgår også i gjennomgangen at enkelte au pairer ser på ordningen som en måte tjene penger på, og ikke primært som en mulighet til å oppleve kulturutveksling.
- Les også:
– Bryter med menneskerettighetene
Prosjektleder i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Lene Løvdal, mener derimot at den nye regelen er diskriminerende og bryter med menneskerettighetene.
– Det handler om retten til familieliv og retten til privatliv. Du skal kunne ha barn og ha rett til å reise. Og ikke minst forsørge dem eller å dra på kulturutveksling. Det vi nå risikerer er at folk går under jorda, og at både mor og barn har enda dårligere rettigheter, sier Løvdal som gir de som jobber som au pair informasjon om hva slags rettigheter de har.
- Les også:
Karanteneordning
Regjeringen foreslår også å opprette en karanteneordning for vertsfamilier som utnytter au pairene.
Regelverket for au pairene skal dessuten forenkles, slik at de lettere kan bytte vertsfamilie uten å måtte gå gjennom en kronglete prosess med oppholdstillatelsen.
Det skal opprettes en rådgivningstelefon for au pairer, og satsene for lommepenger og norskkurs justeres opp. Satsene for lommepenger økes fra 4000 til 5000 kroner, og summen skal indeksreguleres årlig.
Det er Utlendingsdirektoratet som skal håndheve den nye endringen. Justis- og politidepartementet ønsker at endringene skal tre i kraft så snart som mulig.
- Les også: