– Det vi foreslår nå, er at man fra Arbeidstilsynets side kan ilegge gebyrer på opptil 1,2 millioner kroner ved grove brudd på arbeidsmiljøloven, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til NRK.
Konsekvensene for arbeidsgiverne har til nå vært små. Arbeidstilsynet har måttet trekke dem inn for retten, og det tar tid.
Raskere
Nå håper Bjurstrøm at trusler om bøter på opptil 1,2 millioner kroner skal sørge for at arbeidsgivere holder seg innenfor loven i fremtiden.
De nye gebyrene, som de formelt heter, kan ilegges som en parkeringsbot, uten å gå veien om rettssalen.
– Vi trenger en enklere og raskere håndheving for å slå ned på de grove bruddene med en gang, sier Bjurstrøm.
– Redd for rettssikkerheten
Petter Furulund i NHO Service er redd regjeringens tiltak skal svekke bedrifters rettssikkerhet.
Administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund, støtter tiltak som slår hardere ned på grove brudd på arbeidsmiljøloven, men er skeptisk til gebyrene skal ilegges uten en rettslig prøving.
– Jeg er redd for rettssikkerheten. Når du har fått gebyret, vil det omtrent bli omvendt bevisbyrde, da er du skyldig inntil det motsatte er bevist, sier Furulund til NRK.no.
– Vi har hatt erfaringer med Arbeidstilsynet som ikke har vært særlig heldige, og som de i ettertid har beklaget. Det har vært inspektører som har misforstått arbeidstakere når de har intervjuet dem. Vi har mange fremmedkulturelle i våre bedrifter, og kommunikasjonen med inspektørene har ikke alltid gått på skinner. Det er ikke alltid en pluss en. Det er da det blir skummelt med raske prosesser, det kan i verste fall brekke nakken på bedrifter urettmessig.
Furulund understreker derfor viktigheten av at det legges klare rammer og kriterier for hva som er å anse som grove brudd.
– Statsråden må bringe dette inn i trepartssamarbeidet og finne ut hvordan dette kan virke hensiktsmessig. For oss er det viktig at det får konsekvenser hvis man bryter loven, og dette kan være et godt tiltak hvis det forhindrer at brudd på loven blir god butikk. Men det må skje i sikre rammer, sier Furulund.
Skal slå ned på «den useriøse arbeidsgiversiden»
Hanne Bjurstrøm håper på sin side at tiltaket skal stanse det voksende problemet med arbeidstakere som utnyttes.
– Vi ser at det holder på å vokse frem en underskog av arbeidstakere som har helt andre rettigheter og lønnsforhold enn det vi normalt forbinder med norsk arbeidsliv, sier Bjurstrøm.
Bøtene gjelder spesielt for arbeidsgivere som lar ansatte jobbe ulovlig lenge eller under svært dårlige forhold.
– Det er ikke de seriøse arbeidsgiverne som kommer til å gjøre noe feil, som rammes av dette. Det er den grove, useriøse arbeidsgiversiden. De skal føle at dette tiltaket bidrar til å rydde vekk det, sier Bjurstrøm.
