Ap-topper forkaster klimaforliket

Flere av fylkeslederne frykter at arbeidsplasser går tapt dersom SV får det som de vil.

– Vi er nødt til å ta kuttene der de rammer minst og gir best effekt. Det betyr at det å ha et sterkt krav om to tredjedeler hjemme, det er jeg helt uenig i, sier Signe Øye, fylkesleder i Østfold Arbeiderparti.

Hun har flertallet med seg.

En ringerunde blant 17 av Arbeiderpartiets 19 fylkesledere viser at et klart flertall enten snur ryggen til klimaforliket eller åpner for en klimapolitisk omkamp.

Kun tre står på krava

Bare tre av dem står fast på at to tredjedeler av kuttene skal tas innefor Norges grenser innen 2020.

– Det viktigste er å få til klimakutt, og det må gjøres der det får størst effekt. «More bang for the buck», for å si det sånn, sier Arbeiderpartiets fylkesleder i Møre og Romsdal, Bjørn Inge Ruset.

Som flertallet av fylkeslederne hevder han at både norsk industri og moder jord rammes dersom Norge på død og liv skal ta mesteparten av kuttene hjemme.

– Her i Møre og Romsdal kan det bety at de må flytte aluminiumsverket i Sunndal, til en plass der de bruker brunkull for å fyre opp kjelene. Det er klart at det er mye verre, sier Ruset.

SV mer alene

Også fylkesleder i Nordland Ap, Bjørnar Selnes Skjæran, mener kravet om å ta to tredjedeler av kuttene hjemme kan føre til nedleggelser i norsk industri.

– Diskusjonen om hva som skal tas hjemme og ute har gått helt ut av proporsjoner. Vi kan ikke leve med en situasjon der norsk industri, som er den reneste i verden, har mye strengere krav enn andre land, sier han til NRK.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Sterke motkrefter

Dermed ser det ut til at SV står stadig mer alene i sitt forsvar av klimaforliket et samlet Storting, minus Frp, ble enige om i 2008.

Snart fire år senere er det fortsatt uvisst hvordan kuttene skal skje i praksis.

Stortingsmeldinga er utsatt til neste år, og flere lekkasjer tyder på at sterke krefter vil motarbeide de strenge kravene til utslippskutt hjemme.

I høst skrev VG at Finansdepartementet vil legge klimaforliket til side, og heller satse på å gjennomføre alle kuttene utenfor Norges grenser.

• Les også: – Finansdepartementet vil bryte med klimaforliket

Departementet har imidlertid ikke ønsket å kommentere saken. Også statsminister Jens Stoltenberg har holdt munnen lukket.

Men ikke alle er tause.

Miljøvernminister Erik Solheim fra SV sa senest mandag denne uka at klimaforhandlingene i Durban illustrerte viktigheten av at Norge tok sin del av kuttene.

• Les også: Solheim holder på mål om klimakutt

Etter at LO-leder Roar Flåthen uttalte at klimamålene fra 2008 var urealistiske, sådde også olje- og energiminister Ola Borten Moe fra Senterpartiet tvil om regjeringas vilje til å følge forliket.

– Det er ikke aktuelt for meg å avlyse norsk verdiskapning i solidaritet med resten av verden. Det er et godt sitat, sa Borten Moe til Dagens Næringsliv i juni.

• Les også: Varsler kamp mot miljøbevegelsen
• Les også: LO snur i klimapolitikken
• Les også: Roar Flåthen får kritikk etter klimautspill

Betaler seg fri

Klimaforliket fra 2008 tar utgangpunkt i at markedet for internasjonal klimahandel fungerer.

Slik kan rike land som Norge kjøpe og selge klimakvoter med andre i-land. Kyotoavtalen la også til rette for at rike land og bedrifter kan investere i klimatiltak i utviklingsland i stedet for å ta kuttene selv.

SV mener imidlertid det er umoralsk å kreve at mesteparten av kuttene skal ta utenlands, uten å feie for egen dør.

• Les også: Klimautslippene øker kraftig

Nå tyder NRKs rundspørring blant fylkeslederne i Ap at det igjen blir SV mot røkla i den rødgrønne regjeringa.

Advarer mot klimamoralisme

– Klimaendringene kjenner ikke landegrenser. Det er viktig at vi ikke bare blir opptatt av å sitte med rene hender. Derfor må vi være åpne for å diskutere hva som gir mest kutt, sier fylkesleder i Finnmark Ingalill Olsen.

Også Frode Berge, leder i Rogaland Arbeiderparti, åpner for å forlate kuttforpliktelsene i klimaforliket.

– Jeg tror det blir krevende, og jeg er ennå ikke villig til å forlate det målet, men jeg er underveis.

– Vi skal fortsatt kutte mye hjemme, jeg er uhelbredelig teknologipositiv. Men skal vi få til raske kutt som monner, må vi få til kutt ute, sier han til NRK.no.