– De vil ha debatt fordi de mener Frp ikke har tatt nok selvkritikk

Debatten om hva det er greit å si om innvandring og islam, og hvordan debatten skal kunne tas, har blusset kraftig opp de siste dagene.

Frontene har stått mellom AUF og venstreorienterte debattanter på den ene siden, og Fremskrittspartiet og innvandringskritikere på den andre.

Frp beskyldes for å ha bidratt til stigmatisering av innvandrere, og for at innvandringskritiske holdninger har vært med på å nøre opp under den typen hat som førte til terrorangrepet 22. juli.

– Det har vært en del debatt hele veien siden 22. juli. Men nå har det virkelig hardnet til, konstaterer Kjell Lars Berge, som er professor ved Universitetet i Oslo.

– Det er fascinerende, skremmende og litt rart, mener han.

• Les også: Advarer mot heksejakt på meninger
• Les også: – Innvandringsdebatt gir ubehag

– Mye vondt blod

AUF-leder Eskil Pedersen og Arbeiderpartiets generalsekretær Raymond Johansen ga debatten en ny omdreining da de 22. november kritiserte Frp for å ha bidratt til en hatsk debatt om innvandring før 22. juli. Dagen etter sa Frps nestleder Per Sandberg, fra Stortingets talerstol, at Ap har spilt offer etter terrorangrepene og hatt en bevisst strategi for å svartmale Frp.

– Jeg skjønner ikke at Sandberg fikk seg selv til å si noe sånt i Stortinget. Utspillet har nok skapt mye vondt blod mellom Ap og Frp, konstaterer Berge.

Sandberg sa unnskyld for at mange ble såret, men skaden var allerede gjort. Pedersen selv og flere Ap-representanter reagerte sterkt på beskyldningene.

Men det har ikke stoppet med Pedersen og Johansen. Flere debattanter tilhørende venstresiden i norsk politikk har gått hardt ut mot Frp og andre norske samfunnsdebattanter, og til dels også pressefolk.

Saken fortsetter under videoen

– Valen og Trædal innenfor

SV-representant Snorre Valen trakk i en kronikk i VG frem Frps Christian Tybring-Gjedde og Per Willy Amundsen som to politikere som har vært med på å skape og videreformidle vrangforestillingene som lå bak terrorsiktede Anders Behring Breiviks overbevisning.

Men Valen rettet også skytset mot to fremtrende norske pressefolk, og ba om at leder Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund og Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås «ikke ukritisk videreformidler av låne en talerstol til ekstremistisk tankegods».

I Dagsnytt 18 sa Valen også at respekterte samfunnskritikere i Norge anbefaler rent ut rasistisk litteratur, uten å nevne hvem han siktet til.

Student og samfunnsdebattant Eivind Trædal pekte i kronikken «Søppelmennesker» i Dagbladet på hvordan flere norske samfunnsdebattanter har trakassert og skremt minoriteter i Norge, delvis i mediene og delvis med statlig støtte. Også Trædal trakk frem Tybring-Gjedde, som flere ganger har fått kritikk for kronikken «Drøm fra Disneyland» fra 2010.

– Må tåle å ta debatten

Mandag sa Tybring-Gjeddes kone til NRK at Trædals kronikk var en av de utløsende faktorene som gjorde at mannen hennes ble syk. Trædal beklaget dette og presiserte at tittelen ikke pekte på Tybring-Gjedde.

• LES OGSÅ: Siv Jensen: – Nå har debatten bikket over
• LES OGSÅ: – Carl I. Hagen: – Venstresida går til angrep

– Politikere og samfunnsdebattanter blir utsatt for mye rart. Selv om det selvsagt er uakseptabelt med drapstrusler, er ikke Tybring-Gjedde den første som har blitt truet på livet, påpeker Berge.

– Vi må tåle å ha en debatt om stigmatisering av innvandrere i Norge. Innholdet i innleggene fra Valen og Trædal var helt greit, begge holdt seg godt innenfor en etisk standard i den offentlige debatten, mener han.

– Med Trædals innlegg var problemet mer Dagbladets vinkling. Avisen kalte det «Søppelmennesker» og brukte et bilde av Tybring-Gjedde, sier professoren.

• LES OGSÅ: Trædal: – Jeg er lei meg for Tybring-Gjedde

Saken fortsetter under videoen

– Ikke personfokuserte

– Hvis vi ser på kritikken fra Pedersen, Valen og Trædal, er ikke innleggene spesielt personfokuserte. Men det er hard kritikk, fordi de legger til grunn at det er en sammenheng mellom den offentlige debatten og Breiviks handlinger, sier Berge.

Professoren mener det er god plass til debatter om enkelttrekk ved innvandringspolitikken i Norge, som asylsøkere, familiegjenforening, moskeer og hijab, uten at debatten trenger å bli ufin.

– Det er de voldsomt stigmatiserende uttalelsene, eksempelvis hvis du fastslår sammenhenger mellom islam og det ene eller andre, som lett gjør at du kan knyttes til Breivik. Sier du lignende ting som Fjordman, må du være såpass oppegående at du forstår at du vil kobles til Breivik, sier Berge.

• LES OGSÅ: – Hatsk nettdebatt førte til 22. juli
• LES OGSÅ: Nytt nettsted om radikalisering
• LES OGSÅ: Lippestad: Nettdebattanter har ansvar for terroren

Varsler mer debatt

Nestleder i partiet Rødt, Bjørnar Moxnes, sa tirsdag til NRK at han mener det har vært stor takhøyde i den offentlige debatten i Norge etter 22. juli, og at mange stemmer har sluppet til. Han tror at Frp vil møte økt motstand i debatten fremover.

– De vil ikke lengre kunne slippe unna med uttalelser om at Arbeiderpartiet er kultur-Quislinger, eller at vi trenger et nytt korstog, slik Per-Willy Amundsen sa i vår – uten at de møter en langt sterkere motargumentasjon enn tidligere. Det tror jeg er en stor endring i samfunnsdebatten etter 22. juli, sa Moxnes.

Mimir Kristjansson, journalist i Klassekampen, rettet skytset vel så mye mot kommentatorene i mediene som mot Frp i en lederartikkel i Klassekampen mandag.

– I forsøkene på å dekke over egne og andres feil i tida før terrorangrepene går redaktører og kommentatorer nå til stadig sterkere angrep på den unge venstresida, skrev journalisten.

– Frank Rossavik, Hilde Sandvik og Kjetil Rolness er blant dem som nå bruker anledningen til å kvesse pennene mot venstresida framfor å gå i seg selv. Det er tydeligvis for mye å kreve samme ydmykhet av redaktører og kommentatorer som man forventer fra innvandringsmotstanderne i Frp, fortsatte Kristjansson.