– Jeg har aldri vært redd i Norge tidligere. Jeg har vært sint, fortvilet og redd for min manns renomé, men aldri redd. Nå er jeg redd, og jeg har grunn til å være det.
Hun er kledd i svart og sitter i sin egen stue. Hun og mannen har fått beskjed om ikke å ha kjennetegn på huset som røper at det er familien som bor i huset, om ikke å bevege seg steder der det er mange mennesker, ikke ta buss eller trikk og å skaffe seg hemmelig telefonnummer.
Ingvil er gift med stortingspolitikeren og lederen for Oslo FrP Christian Tybring-Gjedde. Og etter 22. juli har hatet skyllet over familien.
Drapstrusler og politivakt
Drapstruslene hun og mannen har mottatt har gjort at de har hatt politivakter utenfor huset. De har også hatt politieskorte ved flere anledninger. Men frykten ligger der likevel.
Hele tiden.
– Det er en forferdelig situasjon... å være redd hele tiden. Redd for hva vi skal utsettes for og for å lese ord og se billedbruk i mediene som gjør situasjonen ytterligere forverret, sier Ingvil.
– Hva slags konkrete trusler er det snakk om?
– Jeg har bedt om ikke å bli orientert om mer enn at vi må ta forholdsregler. Jeg vil ikke vite hva som ligger bak. Jeg kan ikke tåle det. Jeg vet ikke mer enn forholdsreglene... vil ikke... det er grusomt nok.
På debattsider på nettet har hun lest at folk ønsker mannen skutt eller slått i hodet med sløv øks.
– Jeg tenker at dette er farlig. Farlig for vår sikkerhet og farlig fordi det er feil. Man har stigmatisert og laget dette skrekkeksempelet, dette hatobjektet, som man kan slå på. Det er farlig for oss, for familien, og det er skummelt for et demokrati. At det er slik man ser på politikere i Norge. Det kan umulig være mange som ønsker å bli politikere etter utviklingen i debattklimaet i Norge... Når det er dette man skal tåle... Det er helt grusomt.
Angrepet og sykemeldt
For til tross for at Tybring-Gjedde har sagt at han angrer sterkt på ordbruken i kronikken «Drøm fra Disneyland», blir den stadig dratt frem for å vise grumset i innvandringsdebatten.
Under LOs Kartellkonferanse på Gol 22. november brukte AUF-leder Eskil Pedersen taletiden til nok en gang å hevde at FrP har skapt en hatsk stemning i innvandringspolitikken. Der brukte de blant annet Tybring-Gjedde som eksempel på folk som bidrar til en hatsk debatt.
I Oslo satt Ingvil alene og skrek i stua.
– Jeg satt og hørte på dem. Nok en gang tilla Pedersen Christian hatske holdninger, og nok en gang ble Christian satt i bås med Anders Behring Breivik, den verste massemorderen i moderne tid. Jeg har ikke for vane å sitte alene og rope høyt, men det gjorde jeg da. Jeg bannet høyt, og sønnen min kom opp for å se hva som skjedde. Da ble han sittende å se på resten. Han ble så berørt at han måtte gå, forteller Ingvil.
Så kom Eivind Trædals kronikk «Søppelmennesker» i Dagbladet noen dager etter.
Da var begeret fullt.
– Christian ringer meg på kontoret for å... Bare for å fortelle meg så jeg ikke får høre det av andre, at det er en forferdelig kronikk i avisen i dag som jeg helt sikkert vil bli lei meg for.
Ingvil sier mannen var opprørt og tydelig berørt, men også forundret over at hvordan han blir fremstilt i kronikken.
– Det har stått masse som ikke hører hjemme overhode i virkeligheten, men denne synes han var ekstra ille. Jeg går for å lese den. Jeg åpner avisen og holder på å kaste opp. Innholdet er så stigmatiserende og forferdelig, sier Ingvil.
Ifølge henne stod det i kronikken at mannen like godt kunne si at alle innvandrere var søppel.
– Christian sier ikke det om noe menneske. Han synes ikke noe menneske er søppel. På nettet lå kronikken ute med kun bilde av Christian. Jeg var opprørt, men for Christian ble det for mye. Han ble sykemeldt.
– Har ikke en rasistisk trevl i kroppen
Ifølge Christian Tybring-Gjedde selv hadde han kommet til et punkt der han følte at harddisken var på overload.
Han fikk stressyndrom og problemer med hukommelsen.
Selv tror han det har sammenheng med hetsen etter 22. juli.
Kona mener Christian urettmessig har fått stempelet som rasist.
– Er han det?
– Overhode ikke. Christian Tybring-Gjedde har ikke en eneste rasistisk trevl i kroppen. For noen år tilbake ønsket vi å adoptere fra utlandet, han har vært samboer med en muslimsk kvinne og er så langt fra rasist som man kan komme. Det er bare å legge det vekk. Begynn å lytt til det han faktisk sier, ikke det dere mener han sier. Slutt med det, det er farlig, sier Ingvil.
