– Breiviks vrangforestillinger vanlig i høyreekstreme miljøer

Bjørgo er ekspert på høyreekstreme miljøer ved Politihøgskolen, og er svært skeptisk til at virkelighetsoppfatninger som i flere tiår har preget høyreekstremisme i inn- og utland, nå bli lagt til grunn for å erklære Anders Behring Breivik strafferettslig utilregnelig.

– Jeg setter spørsmålstegn ved om det er riktig at rettspsykiaterne fortolker hans bisarre og konspiratoriske virkelighetsoppfatning uten kunnskap om de kollektive forestillingene som er vanlig i det høyreekstreme miljøet, sier Bjørgo til NRK.no.

«Gode og onde krefter»

I rapporten skriver de sakkyndige at at de i liten grad har tatt utgangspunkt i Breiviks såkalte manifest.

«De sakkyndige understreker at de ikke har tatt stilling til observandens politiske budskap eller ståsted. Dette ligger selvsagt utenfor de sakkyndiges mandat.», står det i rapporten.

• LES OGSÅ: Påstått mentor mener Anders Behring Breivik fortjener dødsstraff

Men ifølge Bjørgo er nettopp dette svært viktig for å forstå hvilken kontekst Breiviks virkelighetsoppfatning har fått utfolde seg i.

– Dette er en subkultur med sterk konspirasjonsforståelse av verden, hvor det skilles mellom onde og gode krefter, med en ytre fiende og indre sviker. Breivik er en del av dette, og man bør kjenne til denne bakgrunnen før man skiller mellom hva som er individuelle virkelighetsoppfatninger, og hva som er kollektivt, sier han.

Konkrete eksempler på vrangforestillinger er ifølge de sakkyndige Breiviks opplevelse av å være i «ekte krig». Han mener det foregår etnisk rensing i Norge, og at krigen føres mot alle vesteuropeiske regimer – for å bekjempe hjernevask, infiltrasjon og ødeleggelse av det etnisk norske:

«Observanden har omfattende tanker om infiltrasjon og bakenforliggende konspirasjoner hos sentrale samfunnsdebattanter og samfunnsinstitusjoner. Han mener navngitte personer er forrædere. Ideene vurderes som et altomfattende, paranoid vrangforestillingssystem, med omfattende tanker om homicid.», skriver de sakkyndige.

• LES OGSÅ: Breivik kan fengsles selv om han er utilregnelig

– Dette er ikke Breivik alene om. Tusenvis av mennesker deler dette synet med Breivik, på kulturelt og ideologisk grunnlag. Det er snakk om hele subkulturer. Det fremstår som bisarrt og avvikende for folk flest, uten at det derimot omfattes av psykiatrien, sier Bjørgo.

Vil ha tverrfaglig vurdering

Han understreker at personer med personlighetsforstyrrelser eller andre psykiatriske tilstander kan tiltrekkes av ekstremismen, og at det kan ha skjedd i Breiviks tilfelle.

– Men da er det utrolig viktig å skille mellom hva som er psykiatri, og hva som er kollektiv virkelighetsoppfatning i en ekstremistisk subkultur.

Han får støtte av statsviter Steingrimur Njálsson, som også har fordypet seg i høyreekstremismen.

– Vi vet at Breivik har meningsfeller i mange miljøer og at de er utbredt. Dette er et samfunnsproblem, sier Njálsson til NRK.

• LES OGSÅ: Breivik oppfyller alle kravene for schizofrenidiagnose
  

Bjørgo viser til drapet på en norsk-somalisk drosjesjåfør i Heimdal i 2008, og skytingen mot et asylmottak samme år, som eksempler på høyreekstremistisk vold motivert av innvandringsskepsis. Drapsmannen i Heimdal ble i likhet med Breivik vurdert som straffrettslig utilregnelig og idømt tvungent psykisk helsevern.

– Jeg mener psykiaterne har fått et ufortjent monopol på å vurdere tilregnelighet, sier Bjørgo.

– Hvordan kan man endre grunnlaget for vurderingen?

– Jeg vil ha en mer tverrfaglig vurdering over tid, flere faglige inngangsvinkler som kan supplere hverandre. En enkelt gruppe kan ikke utføre sine analyser uten å tilføre kontekst.

– Samme ideer som Arne Myrdal

Både Bjørgo og Njálsson frykter konsekvensene dersom vurderingen av Breivik blir stående uten ytterligere oppfølging.

– Vi risikerer at hans sak blir tatt til inntekt for folk med hans meninger, og at folk legitimerer sine virkelighetsoppfatninger ved å påpeke at Breivik er gal, sier Njálsson.

• LES OGSÅ: Fengselsdirektør: – Eg er uroa for helsa til Breivik

– Vi trenger en debatt rundt høyreekstreme holdninger, ikke bare rundt Breiviks hode. Hvis ikke unngår vi å konfrontere de høyreekstreme ideene. Det er mange som sysler med liknende ideer i ulik grad, og da holder ikke en psykologisk forklaring, sier Bjørgo.

Da NRK møter ham på kontoret på Politihøgskolen, leser han høyt fra et intervju han gjorde med den omstridte innvandringskritikeren Arne Myrdal på 1980- og 1990-tallet. Konspirasjonsteorier rundt muslimsk sammensvergelse for verdensherredøme, og ideen om at det norske folk vil reise seg ved å ta i bruk vold, gjennomsyrer Myrdals budskap.

– De to tilhører samme høyreekstreme hovedkonspirasjon, den antiislamistiske. Den andre hovedkonspirasjonen er nynazismen, sier Bjørgo.